Yrke nr. 2 - 2017

KrF vil la skolene

ta ansvaret for

lærlingene

OSLO

Kristelig Folkeparti vil at skolene

skal ta ansvaret for lærlingene.

Partiet vil også vurdere å la skolene få

større ansvar for å skaffe lærlingplasser,

melder Utdanning.

På sitt landsmøte vedtok partiet et

yrkesfagløft.

Partiet mener det er viktig å tenke

nytt for å sikre Norge nok fagfolk.

– Vi mener skolene må ta et større

ansvar enn i dag, sier Anders Tyvand,

skolepolitisk talsmann i KrF. Det mener

partiet kan oppnås blant annet gjennom

å gi skolene ansvar for å følge opp

lærlingene når de er ute i bedrift.

Partiet vurderer også å gi skolene

større ansvar for å skaffe lærlingplasser.

Tyvand mener det vil forplikte skolene

i større grad. I tillegg vil det føre til

tettere kontakt mellom skolene og

arbeidslivet.

– Det er viktig, både for å sikre nok

lærlingplasser, og ikke minst for at

skolen skal holde seg oppdatert om

utviklingen i arbeidslivet og hvilken

kompetanse lærlingene trenger når de

går ut av skolen, sier Tyvand.

I forbindelse med behandlingen av

revidert nasjonalbudsjett tok partiet

også til orde for å øke lærlingtilskuddet.

Mobbeofre har

større risiko for å bli

selvskadere

NAMSOS

Ungdommellom 13 og 19

år som har blitt mobbet, har større

risiko for å bli selvskadere, enn andre

ungdommer.

Det går fram av en studie Universitetet

NORD har gjort, melder

forskning.no

Risikoen er opptil hele fire ganger

forhøyet.

Til sammen har nesten 9.000 ung-

dommer i Nord-Trøndelag svart på

spørsmål om egen helse i skoleunder-

søken som ble gjennomført i årene

1995–1997. 89 av ungdommene som

deltok, har senere blitt lagt inn på syke-

hus på grunn av alvorlig selvskading

eller selvmordsforsøk.

Forskerne konkluderer med at

risikoen for å bli selvskadere er opptil

fire ganger høyere for ungdom som

har opplevd mobbing, ensomhet,

depresjon og angst. Reaksjonen

kommer gjerne etter flere år.

Ny forskning:

Russefeiring ikke så

utbredt på yrkesfag

OSLO

I Oslo deltar 79 prosent av

elevene på studieforberedende

i russefeiringen. På yrkesfag

markerer tilsvarende bare 56 prosent

russetiden.

Dette går fram av studien «Oslo – ulik-

hetenes by» som tre sosiologer ved

NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus

står bak.

En av sosiologene, forsker Patrick

Lie Andersen, sier til

forskning.no

russefeiringen fortsatt står sterkt blant

ungdom, vel 200 år etter at tradisjonen

ble tatt i bruk her til lands.

Det var ungdommer fra de øvre sjikt

som startet ritualet. Og fortsatt står

tradisjonen sterkest der.

– Jo mer ressurser ungdommene har

hjemme, jo mer slutter de opp om

russetida, sier Patrick Lie Andersen.

Den tydeligste forskjellen finner

forskerne mellom de som har mye

penger hjemme, og de som har lite.

Hele 90 prosent av ungdommene

på studieforberedende med foreldre

med god økonomi, sier de vil være

russ. Tilsvarende svarer 56 prosent av

ungdommene med foreldre med dårlig

økonomi det samme.Oslo-skolene

der færrest ungdommer deltar i russe-

feiringa og bruker minst penger på

den, er Stovner, Hellerud, Manglerud,

Hersleb, Kuben, Bjørnholt og Ulsrud.

Dette er skoler med stort innslag av

yrkesfag.

Fagskolestudentene

jublet da fagskole-

meldingen ble vedtatt

OSLO

Bortimot 30 studenter med

sølvfargede ballonger med påskriften

«Takk» stilte i Stortinget da fagskole-

meldingen i mai ble vedtatt.

Nå er fagskoleutdanning likestilt med

høyere utdanning.

Det er også vedtatt av fagskolepoeng

skal sidestilles med studiepoeng,

selv om det ikke er helt klart hvordan

poengene skal beregnes for de ulike

fagskolekursene.

– For oss studenter er dette en stor

dag, sa Silje Kjørholt, leder for Organisa-

sjon for Norske Fagskolestudenter.

– Vi er veldig glade for at politikerne

samlet går inn for å anerkjenne fag-

skoleutdanningene som høyere yrkes-

faglige utdanninger på lik linje med

annen høyskole- og universitets-

utdanning. Samtidig er det viktig at ut-

danningene fortsatt har sterke bånd til

yrkeslivet, påpekte hun.

Et annet viktig punkt for studentene

og skolene har fått gjennomslag for er

lik rett til velferdstjenester i student-

samskipnader.

– Det vi ønsker oss nå, er en forplik-

tende opptrappingsplan for flere studie-

plasser. Det fikk vi ikke gjennomslag for.

I tillegg blir det viktig at institusjonene i

høyere utdanning finner fram til syste-

mer for å kunne beregne læringsutbyttet

til fagskolestudentene, slik at man så

raskt sommulig får innført et rettferdig

system for beregning av studiepoeng,

sa Kjørholt.

YRKE

2 • 2017 / 61. årgang