Gustav Eriksson, Oslo.
Formand for Oslo Arbeidersangerforbund.
S a n g e n s betydning er så stor og verdifull såvel for den enkelte sanger
som for mennesket i sin alminnelighet, så det er vanskelig å definere ordet
sang i sin fulle dybde. Men da De samvirkende Kjøbenhavnske Arbeider-
sangkor nå kan se tilbake på ett 25 årig virke, ligger der ett kvartsekel bak,
som sikkert har hatt stor betydning for de ut øvende sangere i Kjøbenhavn,
et veid af minner, som er uerstattelige for mange, og opplevelser så rike og
verdifulle for de fleste, som det kan være av betydning å se tilbake på og
minnes ved en slik anledning som et jubileum. Og har en sangerbevegelse
vært rik på arbeid og opgaver, som har hatt betydning for såvel sangere som
for det samfund den har hatt anledning til å virke i, da har den også vist
seg levedyktig og vokst til en kulturorganisasjon, som har hatt en stor op
gave å fylle, og som i dag må erkjennes som en kulturfaktor i samfundet.
Med den virketrang som sangen skaper, søker en også samarbeid med
andre sangere, ikke bare i sitt eget land, men også ut over landets grenser,
for gjennom gjensidige besøk å lære andre folk, dets seder og skikker og
dets kultur å kjenne. Finnes der noe som skaper større og mer intim kontakt
ved slike besøk enn sangen; jeg tror det neppe. De erfaringer vi har her i
Oslo, etter det samarbeid vi har hatt anledning til å dyrke med sangere i
Kjøbenhavn, har vært av stor betydning. Forbundsmessig har det vært alt
for lite, etter min Mening. Det største og mest interesante var den store
radiooverføring mellom de nordiske lande den 24. februar 1939, et tiltak av
den aller største betydning. Og en så i dette tiltak en begynnelse til et videre
samarbeid forbundene imellom, som dessverre den gang måtte avbrytes, men
som vi håper snart kan opptas igjen. Samarbeidet mellom våre enkelte sang
11




