15 / 165
Asbjørn W. Andersen, Oslo,
Kordirigent og Komponist.
N å r Deres populære formann for D.s.k.A. herr A. C. Poulsen, anmoder
mig om et litet bidrag til Deres 25 års-beretning, så etterkommer jeg det
med giede.
Jeg har gjentagne gange i forretning øyemed, gjestet deres fra naturen så
venlige og gjestfrie land, men desverre kun 1 gang som sanger. De minder
som jeg har fra Vålerengen & Bryns Mannskors sangerbesøk i Kjøbenhavn
1939 er uten sidestykke i de nær 25 år jeg har virket som kordirigent i Norge.
Ikke bare at selve arrangementet var fullkommet, men selve folket og folke-
lynnen fik k et helt annet utsyn i forbindelse med sangerne. Her og først her
kom det rette Danske homør og gjestevenlighet fullt til sin rett, den intime
familiære tonen som er så kjærkommet ved sangerbesøk, kom oss her imøte
ifra vi satte foten på dansk jord og den forfulte oss lenge etter at vi var
kommet hjem og den forfølger oss også idag. Derfor kan et slikt sanger
besøk være av uvurdelig betydning, ikke bare for den enkelte sanger, men
også for grobunn for korsangen i det hele
—
den skaper fordragelighet og
forbrødring mellem folkene.
Under mitt sangerbesøk i Kjøbenhavn, diskuterte jeg med deres organi-
sasjons-primus A. C. P. et tema som for mig siden har ståt som en av de
ting som etter krigen må løses først
—
nemlig en Nordens Sangerorganisa-
sj on
_
med tilsluttning av alle sangere i Danmark, Sverige og Norge. Hvad
en slik organisasjon vil få for betydning rent sanglig set, er av så stor verdi
at spørsmålet bare av den grunn, hurtigst mulig må løses. Med de gode tra-
fikk-komunikasjoner vi nu har, skulle ikke avstandene spille noen vesen
rolle. Der bør da kunne arransjeres et Nordens Sangerstevne, f.eks. hvert
13