SamvirkendeKøbenhavnskeArbejdersangkor

5te år

—

skiftesvis i hvert land og da sandsynligvis med et represent asjonskor

på f. eks. 300 eller 500 sangere fra hvert land, siden når det hele var mere

utprøvet kunne dette utvides

—

eller gis helt fritt for det enkelte kor. Derved

vilde den intime forbindelse som vi idag mangler være oprettet

—

vi lærte

hinanden å kjende som mennesker

—

likesom vi lærte av og om hverandres

sangkultur og måte å synge på, noe som vi i Norge meget savner når vi for

eksempel skal foredra en dansk for ikke å snakke om en svensk sang, o. s. v.

Hvad en sådan organisasjon har av betydning, er så mange og store at

det vilde fylle hele 25 års beretningen og mere til, kun vil jeg ha uttalt: Jeg

opfordrer herved D.s.k.A. med A. C. Poulsen til å ta initiativet til dette for

bunds dannelse. Først fordi dere har manden som er den fødte organisator

—

dernest fordi dere har plassen og sidst men ikke minst

—

dere har et

godt organisasjons apparat og mange sedverdigheter å by på og har alle be

tingelser for å lage en vellykket start noe som er av avgjørende betydning

for forbundets senere velferd og trivsel.

Jeg kan ikke slutte denne lille artikkel, uten å få lov å sende alle danske

arbeider-sangere min aller bedste sangerhilsen. Sangen i Norge drives idag

mere intenst enn nogensinde før

—

vi synger om håpet og vet at dagen kom 

mer nermere og nermere da vi alle kan samles under sangens forløsende

toner

intet vil kue oss og intet vil stanse oss

—

»Sangen har lysning og der

for den gyder

—

over vårt arbeid et forklarende skin.«

Oslo, i desember 1942.

Med Sangerhilsen

A. W. Andersen (sign.)