53 / 72
vidaregåande tok med seg inn i fusjo-
neringen med Bryne, godt mottatt av
den nye storskolen.
Allerede klokka 730 begynner de
første elevene og lærerne å komme til
kantina for å ta seg en kaffekopp og en
skål havregrøt.
–Næringsrikt og enkelt, sier kantine-
leder Thor Jakobsen til Yrke.
– Du trenger bare vann, havre og litt
salt, så har du grøt du kan servere med
smør og sukker til, sier han.
Han koker 40 liter hver morgen,
og regner med at rundt 100 kommer
innom for å smake.
En etasje opp holder de til som skal
lære faget hans. På restaurant- og matfag
er lokalene flunkende nye og fine. Denne
dagen har skolen også besøk av opplær-
ingskontoret som er aktivt til stede i
skoletiden før elevene får praksis- og
læreplass.
SJOKK
Anita Løyning, som er daglig
leder for Lærlingkompaniet Rogaland,
beskriver at for noen elever er møtet
med arbeidslivet et sjokk.
– De er ikke forberedt. De er ikke
vant til ekstrajobb. De er ikke vant til
å bli stilt krav til hjemmefra. De takler
det ikke, sier hun – ikke helt i tråd med
bildet som er tegnet av jærbuer som et
hardt arbeidende folkeslag.
– Vi sliter med at mange har stort
fravær. Men de som virkelig ønsker det,
og som jobber for det, de får læreplass,
sier faglærer Hans Dahl Ørstavik.
Både han og Løyning beskriver
gode og flotte restauranter i Stavanger-
regionen. Og tross nedgangstider på
grunn av krisen i oljeindustrien, vil
restaurantene som klarer å holde åpent,
gjerne ta imot lærlinger, sier de to.
De er ærlige med elevene om hva
som venter dem i arbeidsmarkedet.
– Jeg spør alltid, hva skal du gjøre
med fagbrevet ditt? Hva er du villig til
å ofre? Klarer du å leve med en frihelg i
måneden og jobbing hver eneste kveld.
Elevene må forstå yrket. Skal de inn i
restaurantbransjen er det sånn, sier
Ørstavik.
Løyning er helt enig. Hun mener det
er viktig at elevene velger riktig, om
de vil jobbe på institusjonskjøkken, i
hotellbransjen med mer ordnede
arbeidsforhold eller på restauranter.
LOTTO
– Jeg legger stor vekt på å følge
opp de jeg har ansvar for sommine lær-
linger. Vi tilbyr kurs, jeg har samtaler
med dem to til fire ganger hver uke og
treffer dem minst en gang hver måned
i læretiden, sier Løyning. Derfor er hun
med og møter elevene allerede fra Vg1.
Hun vil kjenne hver enkelt.
– Men kan ikke dere ta feil? Er det
ikke sånn at en elev dere mener ikke
er så god, og som har en del fravær og
virker «litt bortreist», kan vokse seg til
en stjernekokk eller stjerneservitør?
– Å, jo, det har vi sett eksempler på,
sier Ørstavik, og begge ler.
– Vi har hatt elever som har virket
som at de ikke har vært brukenes til
noe, som har vokst når de etter hvert
har fått selvtillit gjennom å slippe til på
kjøkkenet. Jeg mener at jobben min er
som å vinne i lotto. Og jeg passer på, du
«kødder» ikke med mine unger, sier
Anita Løyning leende.
TRIVES
En som også trives på Bryne
vidaregåande er lærlingen Ida Hauge.
Hun gikk først på service og samferdsel
på skolen. Nå er hun lærling i skolens
informasjonsskranke, selve hjertet i ny-
bygget som alle besøkende til skolen
må igjennom.
– Det er litt rart å sitte her og svare
Elevene på service og samferdsel har en egen
butikk som de selger varer fra noen dager i
uka. Men foreløpig er det Mariann Aga Orstad,
miljøarbeider, som står bak skranken og selger
varer til Vg1-elev Kristina Rosland som akkurat
har begynt på service og samferdsel.
Skoleåret er så vidt i gang, men elevene på
byggfag har allerede begynt å få opp et stillas.
Faglærer Lars Ludvig Eidsnes følger med.
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
53