Table of Contents Table of Contents
Previous Page  59 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 59 / 72 Next Page
Page Background

«Jeg tror at åpenhet omkring gjennomføring av den tverrfaglige praktiske

eksamenen på Vg2 og muligheten til å gjennomføre yrkesdifferensierte eksamener

kan bidra til en undervisningsform som gir elever mulighet til å spesialisere seg i

valgt lærefag»,

skriver førstelektor Halvor Spetalen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i

dette leserinnlegget i Yrke.

Hindrer tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2

en god yrkesopplæring?

Til forskjell fra sentralgitte eksamensoppgaver utarbeides

og sensureres den tverrfaglige praktiske Vg2-eksamenen

i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene lokalt på den

enkelte skole. Det er derfor ikke unaturlig at eksamen blir

gjennomført på ulike måter ved ulike skoler, i ulike utdan-

ningsprogram og i ulike deler av Norge.

Det kan være flere fordeler med en slik lokalt gitt eksa-

men. Det gis blant annet mulighet til å tilpasse eksamens-

innholdet til den enkelte skole og også til lokalt næringsliv.

En lokalt gitt eksamen kan imidlertid også innebære noen

ulemper. Særlig i utdanningsprogrammer der Vg2-kursene

skal dekke flere fag(brev) områder.

I en nylig gjennomført undersøkelse viser resultatene

relativt store forskjeller med hensyn til hvordan skoler som

tilbyr restaurant- og matfag gjennomfører den tverrfaglige

praktiske eksamenen i Vg2 kokk- og servitørfag/matfag. Sær-

lig når det gjelder i hvilken grad elevene får anledning til å

gjennomføre en yrkesdifferensiert eksamen. En yrkesdiffe-

rensiert tverrfaglig praktisk eksamen vil innebære at elevene

testes i de samme læreplanmålene, men på ulikt vis. Alt etter

den naturlige yrkesutøvelsen i det valgte fag(brev) området.

Nedenfor vises andelen elever som kan velge å vise kom-

petanse i

ett

av fag(brev) områdene i Vg2 kokk- og servitørfag

og i Vg2 matfag.

Figur 1. Oversikt over andelen elever som kan velge å vise

kompetanse i ett av fag(brev) områdene i Vg2 kokk- og servitørfag

til tverrfaglig praktisk eksamen

70,8

29,2

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Elevene må kunne vise kompetanse

i FLERE fag(brev)områder

Elevene kan vise kompetanse

i ETT fag(brev)område

Prosent

Figur 2. Oversikt over andelen elever som kan velge å vise

kompetanse i ett av fag(brev) områdene i Vg2 matfag til tverrfaglig

praktisk eksamen

54,5

45,5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Elevene må kunne vise kompetanse

i FLERE fag(brev)områder

Elevene kan vise kompetanse

i ETT fag(brev)område

Prosent

Figur 1 og 2 viser to forhold. For det første at det er stor

variasjon i hvilken grad elevene får anledning til å vise kom-

petanse i et selvvalgt fag(brev) område og at det samtidig

er relativt stor variasjon mellom hvordan elever som går

Vg2 kokk- og servitørfag og i Vg2 matfag gjennomfører den

tverrfaglige praktiske eksamen etter endt opplæring i skole.

Dette resultatet peker på to utfordringer. For det første;

Hvilke informasjon gir eksamenskarakteren til potensielle

arbeidsgivere om elevenes kompetanse dersom elevene må

vise kompetanse i flere fag(brev) områder til eksamen? For

det andre: Basert på tesen om at «vis meg vurderingsordnin-

gen og jeg skal si deg hvordan undervisningen organiseres»,

vil den eksamensformen der elevene må vise kompetanse i

flere fag(brev) områder bidra til mindre spesialisering og

dermed lavere faglig nivå på elevene?

Dette er etter min mening svært interessante problem-

stillinger. Hvis eksamenskarakteren ikke viser elevenes

kompetanse i elevenes valgte lærefag, hva er informasjons-

verdien for potensielle arbeidsgivere? Det kanskje viktigste

problemet er likevel at eksamensformen kan bidra til en

undervisning der elevene bare blir tilbudt «smakebiter» av

ulike fag(brev) områder for at de skal kunne bestå eksamen.

Når næringslivet klager over lærlingenes kompetanse kan

altså eksamensformen, som påvirker undervisningen, være

en av årsakene.

Et annet resultat av undersøkelsen er at svært mange av

skolelederne oppgir at de ikke er fornøyd med en eksamens-

YRKE

3 • 2016 / 60. årgang

59

DEBATT