61 / 72
Videre er det ikke bare mitt inntrykk, men vel også et
faktum at teori med klasseromsundervisning har en relativt
stor plass i videregående skole også på yrkesfaglinjene.
Helt siden starten av 1980 tallet da man innførte: Felles
Grunnopplæring har man i skolesammenheng hatt den opp-
fatning at man må undervise i en rekke fag det første året før
eleven kan gå til det faget han eller henne egentlig vil inn på.
Dette har ført til at de kandidater som kommer ut i bedrift
og skal fullføre sine 2 år som lærling før fagprøven, har lite
praktisk erfaring og er derfor ofte usikre og lite trent til å
møte den virkelighet de møter.
En positiv faktor med dagens unge lærlinger er deres na-
turlige og selvfølgelige kunnskap om digitale hjelpemidler.
Dette ligger inne som en ressurs som ny almen-kunnskap
som styrker fagmiljøene i bedriftene. Det brukes mye digi-
talt styrt verktøy i dag og lærlingene tar dette raskt i bruk i
yrkeshverdagen.
Skulle jeg driste meg til å foreslå noe som kan styrke
utdanningen er det som følger: (Etter prioritert rekkefølge.)
1: Det første som bør møte eleven på videregående skole er
verkstedet, arbeidstøyet og verktøyet.
Dyktige faglærere med solid erfaring og kunnskap tar eleven
raskest mulig inn i praktisk arbeid med faglige utfordringer.
Oppgavene bør være lagt opp ut fra at elever ikke har mye
verktøy og materialerfaring. Å lage til et pedagogisk riktig
opplegg for hvert fag med modell-oppgaver med riktig pro-
gresjon hva kompleksitet angår er essensielt.
2:
Orientering om andre fag bør ikke være et stort fokus særlig
ikke i starten
. Dette bare forvirrer eleven og tar fra demmu-
ligheten til å få prøve det de har lyst til å satse på. Opplevel-
sen av å gå på «allmennskole» blir forsterket og demotiverer
eleven etter mitt syn.
Selv om noen ikke har helt ut bestemt seg og ønsker å
prøve ulike fag, må ikke den tiden gå på bekostning av en
læretid som allerede er kort. Man får heller ombestemme
seg og gå inn på et annet fag med liv og lyst dersomman har
trådt feil ved første forsøk.
3:
Utplassering av elever i bedrift
underveis i skoleløpet kan
være en god idé. Særlig i fag der skolen har begrenset mulig-
het til å gi fullgod praktisk trening i faget.
4:
Teorien er viktig, men bør fases inn relativt seint i skoleløpet
og være basert på å knyttes opp mot praktisk undervisning i
verkstedene.
5: Teknisk tegning er dessverre tatt ut av kravet til fagprø-
ve. Man må ikke lenger tegne svenneprøven først. Dette er
svært feilslått etter min mening. Tegningen er den viktigste
teoretiske tenke- og planleggingsprosessen før en skal lage
noe og bør ha en naturlig plass i fagopplæringen. Tegning er
viktigere enn noen gang fordi den foregår på data i dag og er
en helt nødvendig del av det å kunne programmere en cnc
styrt maskin bl.a.
Uten en god og
logisk riktig tegning kan en
ikke lage et riktig produkt.
Dette er kanskje det fagområdet
som de fleste unge i dag tar lettest selv om mange tror det
ikke er så viktig, – og styrer unna på skolen!
KONKLUSJON:
Verdien av timer med praktisk fagtrening må
ikke undervurderes. Mer praktisk rettet skolegang med dertil
gode faglærere og relevant utstyrte verksteder vil øke kvalite-
ten på lærlingen som skal ut i bedrift. Dette vil gjøre demmer
attraktive. Eleven vil være mer motivert under skole gangen
og sikrere når han eller hun møter læretidens realiteter.
En fagmann er en som kan mye om faget, men først og
fremst en som kan utføre et godt praktisk arbeid. Og utføre
det riktig med rett tidsbruk.
AV
KNUT GUTTORMSGAARD
Møbelsnekkermester
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
61
DEBATT