Yrke nr. 3 - 2016

64 / 72

• kunne bruke og forstå (ferdighet) betydningen av gode
branntekniske tegninger, orienteringsplaner og objekts-
planer i tilsyn, utalarmering og innsats (kunnskap).
Ut fra dette kombinerte vi de to respektive ferdighetene
– «bruke» og «forstå» med kunnskapsinnholdet. Vi disku-
terte og gjorde et slags hverdagslige tankeeksperiment for
å oppnå at læringsutbyttebeskrivelse og delmål korrespon-
derte med hverandre.
Eksempler på delmål til denne læringsutbyttebeskrivelsen:
• kunne forstå forskjellen mellom branntekniske tegninger,
orienteringsplaner og objektsplaner
• kunne forstå betydningen av gode objektsplaner
• kunne bruke objektsplaner aktivt i innsats
• kunne bruke orienteringsplaner aktivt i innsats
• kunne bruke branntekniske tegninger ved tilsyn
Mens vi arbeidet med å formulere disse delmålene utviklet
vi samtidig formuleringen i læringsutbyttebeskrivelsen, og
vi ble mer bevisste på hva vi ønsket at eleven skulle mestre.
I NKR stilles det krav til lokalt å utarbeide læringsutbytte-
beskrivelser. Likevel mener vi at det i tillegg også lokalt bør
utarbeides delmål. Dette fordi arbeid med å komplementere
læringsutbyttebeskrivelser og delmål utvikler formuleringen
i læringsutbyttebeskrivelsene. Dermed gjøres det en intern
kvalitetssikring.
Utarbeidelse av delmål bidrar samtidig til formål b) ved
dette læreplanarbeidet (se tidligere i artikkelen): Å utvikle
læringsutbyttebeskrivelser til bruk for I) elevers læring, II)
læreres undervisning og III) læreres læring.
Vi så videre på hvilke aktiviteter som kunne være hen-
siktsmessige for å nå delmål og videre oppnå ønsket lærings-
utbytte.
Eksempler på Aktiviteter (kan differensieres mellom elever)
• kjøre brannbil til ulike bygg
• gå ut på ulike objekter og utarbeide objektsplaner
• gjennomføre et tilsyn
• utarbeide objektsplaner
• forelesning om branntekniske tegninger,
orienteringsplaner og objektsplaner
• være med i nødsentralen for å se hvordan
alarmoperatørene aktivt bruker objektplanen til å hjelpe
innsatsmannskapene ved en pågående innsats
I arbeidet med å formulere læringsutbyttebeskrivelser og
delmål, samt å sette opp mulige aktiviteter, arbeidet vi på
både K2- (planlegging av elevers læring) og K3-området
(utvikling av hverdagsteorier for egen læring).
Selv om NKRs retningslinjer kun forutsetter læringsut-
byttebeskrivelser, er det i utarbeidelse av slike avgjørende
med forståelse for konteksten der også delmål og aktiviteter
inngår. Slik begrepsavklaring er en forutsetning for å unngå
at læreplankonstruktører lokalt snakker forbi hverandre.
OPPSUMMERING
Vi spurte: Hvordan kan begrepene læringsutbyttebeskrivelse,
delmål og aktivitet forstås i læreplanarbeid lokalt ved en skole?
Både læringsutbyttebeskrivelser og delmål er formulerin-
ger for hva eleven skal mestre. Læringsutbyttebeskrivelse
representerer en summativ beskrivelse av hva det ønskes
at eleven mestrer, mens delmål er formuleringer som gjør
læringsutbyttebeskrivelsen både mer leselig og mer anven-
delig til bruk i læringsarbeidet. Aktivitet på sin side er ikke
et mål, men et middel. To ulike elever kan nå samme mål/
læringsutbytte med ulik aktivitet. Vi bør derfor tilpasse til
den enkelte med at det gis anledning til å benytte hensikts-
messig aktivitet. Dersom en mener at aktiviteten er et mål
i seg selv, bør aktiviteten omgraderes til en læringsutbytte-
beskrivelse.
Vi fant i tillegg ut at å formulere delmål ikke bare var
hensiktsmessig for å gjøre læringsutbyttebeskrivelsen mer
lesbar, men også for å utvikle formuleringen i læringsutbytte-
beskrivelsen. Det viste seg nødvendig å arbeide slik for å
bevisstgjøre oss over hva vi ønsket at eleven skulle mestre.
Artikkelen viser at læreplanforståelse dreier seg like mye
om hverdagslige tankeeksperiment som om å lage planer. Vi
er av den oppfatning at arbeid med læreplanforståelse bidrar
til læreres læring om elevenes læring.
LITTERATUR
ANDREASSEN, S-E. (2014). Lokale læreplaner – kunnskapsmonopol eller
kompetansemeny? I K.A. Røvik, T.V. Eilertsen og E.M. Furu (Red.), Reformideer
i norsk skole (s. 373–402). Oslo: Cappelen Damm.
ANDREASSEN, S-E., CHRISTENSEN, A., STEINSVIK, B. & STEINSVIK, S.
(2016). Planer for læring ved Norges brannskole. Yrke, nr. 2, s. 63–66.
BJØRNSRUD, H. (2006). Skolelederes og læreres læring i Kunnskapsløftet.
Norsk pedagogisk tidsskrift, 90(6), 470–482.
BLOOM B. S. (Ed.) (1956). Taxonomy of educational objectives. The classification
of educational goals. Handbook I: Cognitive domain . New York: Longman.
DALE, E. L. (1989). Pedagogisk profesjonalitet . Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
HAUG, P. (2004). Resultat frå evalueringa av Reform 97 . Oslo: Noregs forsk-
ningsråd.
HØLLELAND, H. (2008). Reformer som skaper reformer. Bedre skole , nr. 4,
s. 46–49.
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. (2011). Nasjonalt kvalifikasjonsram-
meverk for livslang læring (NKR). Oslo: Forfatteren. Hentet 5. april 2016, fra
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
64 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang
FAGARTIKKEL