Yrke nr. 3 - 2016

dreier seg om å oppfylle en etisk standard for god yrkesutøv-

else – det være seg overfor kunder, kolleger, arbeidsgivere

eller pasienter/brukere. Den kan omhandle rene fag/bransje-

spesifikke forhold, eller mer generelle etiske utfordringer

som går igjen i flere ulike yrker/yrkesområder. Spørsmålet

er imidlertid om tradisjonell yrkesetisk tenkning gir et godt

nok grunnlag for å møte dagens global-etiske utfordringer.

Den tyske filosofen Hans Jonas tok allerede på 1970-tallet

for seg de nye etiske utfordringene som fulgte med men-

neskehetens framvoksende globale virkefelt. Han påpekte

at etikken generelt fram til da hadde gitt retningslinjer for

hvordan mennesker skal forholde seg i konkrete her- og nå-

situasjoner. I dag derimot, der våre handlinger overskrider

oss, både i tid og rom, kommer en slik her- og nå-etikk til

kort. På bakgrunn av dette misforholdet tok Jonas til orde

for en ny ansvarsetikk eller framtidsetikk, som han blant

annet formulerte i følgende imperativ:

Du skal handle slik

at virkningene av dine handlinger kan forenes med bevaring

av et ekte menneskelig liv på jorda.

Da menneskets overlevelse er uløselig knyttet til det

globale livsmiljø som det er vevd inn i, innebærer dette

etiske imperativet at menneskers handlinger må tilpasses

hva jorda tåler av menneskelige inngrep og påvirkning. Hva

som produseres og forbrukes, og hvordan ting produseres

blir dermed et etisk anliggende. Slik fårv også yrkesutøvere

et global-etisk ansvar. Handlinger som ut fra tradisjonell

yrkesetisk tenkning framstår som etisk sett uproblematiske,

kan ut fra en framtidsetisk tenkning være direkte uaksepta-

ble. Hvilke konkrete og praktiske konsekvenser dette skal

få for den daglige yrkesutøvelsen blir da neste utfordring.

Her er det snakk om en gjennomgående nytenkning, ikke

bare for den enkelte yrkesutøver, men også på et høyere

fag/bransjenivå.

Uansett er det nødvendig å se nærmere på hvordan

yrkesopplæringen kan forberede ungdom på slike nye etiske

utfordringer. Med sin konkretisering av framtidsetikken i

to plikter, kan Jonas også gi et bidrag til hvordan en slik

yrkesetisk nyorientering kan integreres i opplæringen. Disse

pliktene er:

Plikten til å sette seg inn i og forestille seg fjernvirknin-

gene av egne handlinger – i tid og rom. Vi kan ikke unn-

skylde oss med at vi ikke vet; vi har en plikt til kunnskap.

Og selv når vi ikke kan vite noe sikkert, så har vi plikt til

å ta fantasien og forestillingen til hjelp.

Plikten til å la seg berøre og påvirke av disse fjernvirknin-

gene. Hver enkelt er ansvarlig for å ta inn over seg den

konkrete lidelsen som ligger i den andre enden av våre

handlinger. Det er ikke nok bare å vite om konsekvensene,

en må også ta dem følelsesmessig innover seg, og handle

deretter.

Integrering av en global-etisk dimensjon forutsetter ut fra

dette både at det innarbeides ny kunnskap i yrkesopplærin-

gen, og at dette gjøres på en slik måte at det fremmer inn-

levelsesevne og empati. For mange yrkesfaglærere vil dette

innebære noen nye utfordringer. I tillegg til lærerens egne,

konkrete fag/yrkeskunnskap trenger hun/han også flerfag-

lig kunnskap om hvordan eget yrke er vevd inn i en global

sammenheng – en «globalisert yrkeskunnskap». Avhengig

av yrke og yrkesområde, kan dette dreie seg om kunnskaper

om hvor råstoffer og materialer kommer fra, og om hvilke

miljøskader som er knyttet til utvinning, videreforedling,

transport og bruk av ulike materialer og produkter. Det om-

fatter også kunnskap om bidrag til langsiktige miljøskader,

f.eks. i form av klimaendringer. Ikke minst kreves dessuten

kunnskap om de handlingsalternativene som gir minst mulig

skadevirkninger.

I tillegg skal læreren kunne integrere kunnskapen slik

at den berører og angår elevene. Allerede i forordet til

Brundtlandrapporten (Verdenskommisjonen for miljø og

utvikling, 1987, s. 12) påpekte Gro Harlem Brundtland: «Hvis

vi ikke er i stand til å nå tanker og følelser både hos unge og

eldre mennesker, vil vi ikke være i stand til å gjennomføre

de omfattende sosiale endringer som er nødvendige for å

rette opp kursen.» Uten at det også arbeides med temaets

følelsesmessige side, er det mindre sannsynlig at elevene skal

kunne utvikle en indre drivkraft til å ta et global-etisk ansvar

i egen yrkesutøvelse.

I det samme forordet understreker Brundtland også at

«verdens lærerstand vil ha en avgjørende rolle å spille (…)».

Den nylig vedtatte Stortingsmeldingen

Fag – fordypning –

forståelse

(Meld. St. 58 (2015-2016), 2016) kan bety et skritt

i riktig retning. Her følges mange av anbefalingene fra NOU

2015:8 opp – det bebudes en fornyelse av hele læreplanverket

og en flerfaglig satsing på bl.a. bærekraftig utvikling. For at

yrkesfaglærere skal kunne følge opp dette, vil imidlertid en

naturlig konsekvens være at tematikken også må inngå i utdan-

ningen av yrkesfaglærere. Hva departementet har tenkt å gjøre

med dette utdanningsnivået gjenstår imidlertid ennå å se.

LITTERATUR

JONAS, H. (1999).

Ansvarets princip: Udkast til en etik for den teknologiske

civilisation

. København: Hans Reitzsel.

MELD. ST. 28 (2015-2016). 2016.

Fag – fordypning – forståelse: En fornyelse av

Kunnskapsløftet.

Hentet fra:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/

meld.-st.-28-20152016/id2483955/?ch=1 & q=

NOU 2015:8. (2015).

Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser.

Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

VERDENSKOMMISJONEN FOR MILJØ OG UTVIKLING (1987).

Vår felles

framtid.

Oslo: Tiden.

YRKE

3 • 2016 / 60. årgang

FAGARTIKKEL