70 / 72
Dette fører til at gresk vin øker sitt
renommé – sakte, men sikkert.
SAMOS
er kjent for vinen med samme
navn. Det er en søt, aromatisk vin som
blir produsert av Muscat-druen. Etter
innhøstingen blir druene lagt i solen
for å tørke litt før druene presses. Dette
gjør at mosten blir mer konsentrert
både i smak og sukker. Lik metoden
man fremstiller Amarone på.
Det fremstilles seks forskjellige viner
av den søte varianten av Samos-vin. I
tillegg produseres det fem forskjellige
viner som er tørre.
OUZO
Man kommer ikke utenom Ouzo
når vi skal snakke om gresk mat og vin.
Vi vet ikke helt når Ouzo først ble laget,
men man mener å kunne datere den
helt tilbake i antikken.
Dette brennevinet med anis-smak
er klart som vann i flasken, men
blir melkehvitt når man tar litt vann
i. Grunnen er at Ouzo inneholder
eteriske oljer etter krydret som lager
smaken på Ouzo. Disse eteriske oljene
er løsbare i alkoholen, men ikke i vann.
Det er mange forskjellige oppskrifter
på Ouzo, men Anis er en hovedbestand-
del i kryddertilsetningen. I tillegg bru-
kes koriander, mynte, fennikel, kanel.
Ouzo brukes både til mat og som
aperitiff. Den brukes ofte til sjømat
eller bare til litt småmat som olivener
eller et lite meze-måltid.
MATEN
Det er lett å tenke at gresk mat
er … ja, gresk mat. Det er det nok også,
men det er stort mangfold i det greske
kjøkken.
Hellas består av fastlandet pluss
cirka 1400 øyer som ligger godt spredt
både på vestsiden og østsiden av fast-
landet. Mange øyer ligger tett opptil
den tyrkiske kysten. I oldtiden var
vestkysten av Tyrkia gresk. Dette har
bidratt til at andre krydder enn salt og
pepper, var vanligere i Egeérhavet enn
øyene i det Joniske hav.
Basisvarer i gresk matlaging er si-
tron, oliven, fetaost, tomater i tillegg
brukes det mye sjømat på øyene. Det
brukes lite storfe i gresk kjøkken. Det
brukes mest kylling, sau- og geitekjøtt.
I tillegg brukes masse friske grønnsaker.
De fleste familier på Samos og i Hel-
las for øvrig, har noen tomatplanter, et
sitrontre, squash og agurker i hagen til
eget forbruk. Samos er en av øyene i
Middelhavet som bruker mest oliven-
olje i kosten. Forbruket er om lag 60–70
liter pr person i løpet av et år. Normalt
fremstilles det cirka 2500 tonn olje per
år, men er i dag noe lavere. I tillegg lages
det mye spise-olivener. Man kan bare
tenke seg hvor mye det blir av mellom
750 000 og 1 000 000 oliventrær som
vokser på øya. På Samos dyrkes det fem
forskjellige sorter oliven, mens det to-
talt i Hellas dyrkes 36 forskjellige sorter.
Noen brukes kun til oljeproduksjon og
andre til å kunne spises. Grønne olive-
ner er ikke modne, men gir høyere kva-
litet på oljen. Jo mer modne olivenene
blir, jo lettere er de utsatt for sykdom.
Olivener som skal spises blir plukket i
november. De fylles på beholdere og
Leirkar til matlaging.
Amfora til oppbevaring av både mat og vin,
cirka 80 liter.
Samos vin.
Meze.
70
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang