65 / 72
Globalisering krever
nytenking om yrkesetikk
AV
TRINE-LISE OFFERGAARD
Førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus
Det norske samfunnet er i rask og konstant endring og på
godt og vondt uløselig knyttet til globale utviklingstrekk og
trender.
Ettersom yrkene er i stadig endring, endrer også kravene
til yrkesutøvelse seg. Noen utviklingstrekk utfordrer til en
grunnleggende nytenkning om yrkesutøveres etiske ansvar
og forpliktelser, og om yrkesetikkens innhold og betydning
i yrkesopplæringen.
De siste årene har det blitt stadig tydeligere hvordan vi alle
er vevd inn i dagens store, globale økologiske utfordringer.
Klimaendringer og tap av biologisk mangfold representerer
i dag utfordringer som i verste fall kan true hele menneske-
hetens framtid. I
Fremtidens skole
(NOU 2015:8, (2015),
s. 49) uttrykkes «en voksende erkjennelse av at skolen må
ta opp temaer om klodens eksistens, i sterkere grad enn i
dag». Behovet for styrking av dette temaet, særlig innen
samfunnsfagene og naturfagene, påpekes. Samtidig vekt-
legges at tematikken er flerfaglig, og derfor også krever en
flerfaglig tilnærming. Når det gjelder yrkesopplæringen er
det dermed naturlig å se nærmere på hvordan slike temaer
kan integreres.
For en yrkesutøver kan det være vanskelig å gripe hva
store økologiske utfordringer har med hans eller hennes dag-
lige arbeid å gjøre. Karakteristisk for den økologiske krisen
er nettopp at den skyldes summen av en rekke dagligdagse
handlinger – enten privat eller yrkesrelatert – som de fær-
reste hittil har tenkt på som skadelige eller problematiske.
Mange yrker har imidlertid i dag et globalisert «nedslags-
felt» – enten ved at de bruker råvarer og ressurser som helt
eller delvis stammer fra andre land og kontinenter, eller
ved at de slipper ut forurensning og/eller avfallsstoffer som
kan ha en global påvirkning, både i dag og for fremtidige
generasjoner. I sitt matvarevalg kan kokken i dag velge blant
produkter fra nær sagt hele verden. Velges matvarer fra Peru
eller Kenya, så belastes også vann- og jordressurser i disse
landene. En tømrer kan, uten nødvendigvis å være klar over
det, bruke trevirke fra truede tropiske skoger, eller bruke
andre bygningsmaterialer som gir skadelige utslipp ved
fremstilling. En som jobber med tekstiler kan bruke stoffer
som er produsert på en slik måte at det overbelaster andre
lands vannressurser og forurenser lokalmiljøer med farlige
kjemikalier. I de fleste yrker vil en dessuten direkte eller
indirekte være avhengig av fossilt brensel, enten gjennom
transport av råvarer og materialer, eller via prosesser knyttet
til selve yrkesutøvelsen. Slik vil yrkesutøvelsen også bidra til
global oppvarming.
For en yrkesutøver vil daglige prosesser og produkter som
en arbeider med gjerne framstå som uproblematiske, og godt
faglig begrunnet. Det kan være vanskelig å begripe at de kan
representere en trussel mot livsgrunnlaget og framtidige
generasjoner, og enda vanskeligere å ta dette inn over seg
som et etisk ansvar. Det som er en yrkesutøveres daglige
og selvfølgelige handlinger i Norge, kan imidlertid bidra
til dramatiske konsekvenser for natur og/eller mennesker
i f.eks. Bangladesh, Brasil eller Etiopia, både i dag og langt
inn i framtiden. Spørsmålet er hvilke konsekvenser denne
situasjonen får for yrkesetisk tenkning og praksis.
Yrkesetikk er en systematisk tenkning om hva som er
riktig eller galt å gjøre i arbeidssituasjoner, og hvorfor. Den
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
65
FAGARTIKKEL