AV
SVEIN-ERIK ANDREASSEN
,
førstelektor ILP, UiT Norges arktiske universitet
AGNAR CHRISTENSEN
, seksjonssjef undervisning, Direktoratet
for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Norges brannskole
BERIT STEMSHAUG
, seniorrådgiver, Direktoratet for
Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Norges brannskole
EVA SPILLETH
, brannmester,
Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS
Norges brannskole, i Tjeldsund i Nordland, har ambisjoner
om å utvikles til fagskole. I den forbindelse arbeidet det med
flere faktorer, deriblant fagplanarbeid. Her har vi sett på fire
ulike utfordringer:
• Felles forståelse begrepene læringsutbyttebeskrivelse,
delmål og aktivitet
• Felles forståelse for begrepene kunnskaper, ferdigheter og
generell kompetanse
• Å lese og tolke læringsutbyttebeskrivelsene i NKR
• Å definere begrepene kognitive-, praktiske-, kreative- og
kommunikative ferdigheter
I denne artikkelen ser vi på første strekpunkt, og vi spør
dermed:
Hvordan kan begrepene læringsutbyttebeskrivelse,
delmål og aktivitet forstås i læreplanarbeid lokalt ved en skole?
De øvrige tre utfordringene vil vi ta opp i en senere artikkel.
Denne artikkelen følger opp artikkel i Yrke nr. 2, 2016
– «Planer for læring ved Norges brannskole» (Andreassen,
Christensen, Steinsvik & Steinsvik 2016).
FORMÅL MED LÆREPLANARBEIDET
Vi satte i gang et læreplanarbeid og formulerte to formål,
der det ene er:
a) Å utvikle læringsutbyttebeskrivelser som innfrir nasjonale
krav for fagskole
Imidlertid bør arbeidet med læreplanene, utover å ha som
formål å godkjennes, også ha som formål å bidra i den dag-
lige skolevirksomheten. Dette kan ses på som en selvfølge,
men erfaringer fra grunn- og videregående skoler har vist
at undervisning og læring like gjerne styres av lærebøker,
tradisjoner og skolekultur som av vedtatt læreplan. En lære-
plan kan både bli ignorert eller misforstått av lærere og
Læreplanarbeid for ny
«brannfagskole»
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
62
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang