Yrke nr. 3 - 2016

60 / 72

form der elevene må kunne vise kompetanse i flere fag(brev)
områder. Det er interessant, og også foruroligende, at disse
skolelederne hindres i å gjennomføre en yrkesdifferensiert
eksamensform av fylkeskommunale retningslinjer. Jeg har
selv snakket med flere skoleledere som hevder at de gjerne
ville gjennomført en yrkesdifferensiert eksamensform, men
blir nektet dette av utdanningsetaten i fylket uten noen
annen begrunnelse enn «at slik skal det være».
Det er vanskelig å hevde at resultatene i denne rapporten
er representative for alle yrkesfaglige utdanningsprogramme-
ne, men i en annen landsdekkende undersøkelse gjennom-
ført av Gunner Furuseth (2015) finner han samme tendens
når det gjelder Vg2-programmet Elenergi. Han skriver blant
annet: Et annet felt som undersøkelsen avdekker, er elevenes
manglende muligheter til å ha innflytelse over hvilket lærefag
de ønsker å vise sin kompetanse fra. Innholdsfriheten synes å
være sterkt begrenset, såfremt vedkommende ikke ser for seg et
fremtidig yrke som elektriker. Dette indikerer at resultatene i
rapporten kan være representative for hvordan den tverrfag-
lige praktiske eksamenen gjennomføres i Vg2-programmer
som dekker flere fag(brev) områder.
Sammenfattet kan det derfor stilles to spørsmål til skole-
ledere og utdanningsmyndigheter:
1. Dersom elevene ikke gis mulighet til å vise kompetanse
i ett valgt fag(brev) område i den tverrfaglige praktiske
eksamenen i Vg2 – Hva er begrunnelsen for dette?
2. Dersom skoler ønsker å gjennomføre en yrkesdifferensiert
tverrfaglig praktisk eksamen i Vg2, men hindres i dette av
fylkeskommunale skolemyndigheter – Hva er begrun-
nelsen for dette?
Jeg tror at åpenhet omkring gjennomføring av den tverrfag-
lige praktiske eksamenen på Vg2 og muligheten til å gjen-
nomføre yrkesdifferensierte eksamener kan bidra til en un-
dervisningsform som gir elever mulighet til å spesialisere
seg i valgt lærefag. Da vil også eksamenskarakteren gi bedre
informasjon om elevens faktiske kompetanse i valgt lærefag.
Dersom Yrke vil følge opp denne saken må eksamensform
begrunnes. Innarbeidet eksamenspraksis kan da bli proble-
matisert og kanskje endret i retning av en mer yrkesspesial-
isert eksamensform.
AV HALVOR SPETALEN
FOR VIDERE LESING:
FURUSETH, G. (2015).Lokalt gitte tverrfaglige eksamener for Vg 2 elenergi, Fakul-
tet for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus).
Oslo. Hentet fra
SPETALEN, H. (2016).Likt og ulikt -Om eksamensgjennomføring i utdannings-
programmet restaurant- og matfag (HiOA Rapport 6). Oslo/Kjeller: Høgskolen
i Oslo og Akershus
«Det første som bør møte eleven på
videregående skole er verkstedet,
arbeidstøyet og verktøyet.»
Møbelsnekker og produksjonsleder:
Teori forstås gjennom
praktisk læring
Undertegnede arbeider som produksjonsleder i en mindre
møbel- og innredningsbedrift på Sørlandet. Vi er 8 faglærte
møbelsnekkere, en lærling og en teknisk tegner samt en dag-
lig leder som også er industridesigner.
Jeg har mye kontakt med fylket og fagopplæringsavdelin-
gen der som tidligere medlem av svenne-nemnd og har også
samarbeidet med dem om svennebrevutdeling som formann
i Arendal håndverk og industribedrifters forening.
De siste 25 år har jeg hatt ansvar for opplæringen av våre
interne lærlinger og har ført over ti kandidater frem til bestått
svenneprøve i møbelsnekkerfaget.
Min utdanning er bestått møbelsnekkersvennebrev fra
Lunde videregående skole i 1980. Teknisk fagskole med
mesterprøve i 1983. Mesterbrev siden 1987. Jeg har arbeidet
som formann, daglig leder og nå som produksjonsansvarlig
i håndverksbedriften: Henriksen Snekkeri AS.
Mitt hovedfokus i fagopplæringen er hvor mye praktisk er-
faring den aktuelle kandidat får før tidspunktet for svenne-/
fagprøve.
Min overbevisning og erfaring med mange unge og
voksne lærlinger er at det er g jennom praktisk virke og arbeid
at teorien blir forstått.
Dette er jo naturlig all den tid den enkelte nettopp har
valgt et praktisk yrke for å få utfolde side interesser og evner.
Fagopplæring er etter min mening ikke et «kurs» i fag-
lige ferdigheter, men en prosess der innøvde og g jentagende
praktiske øvelser er g jennomført over et relativt langt tidsrom.
Alle deler av fagets mål må gjennomgås og teorien knyttes
til oppgavene underveis men lærlingen må få tid og rom for
å få kunnskapene i hendene.
Faglig trygghet er det beste utgangspunkt for å kunne jobbe
raskt, sikkert og levere god kvalitet. En kan ikke bli trygg faglig
uten nok timer i praktisk arbeid uansett hvor mye en vet om
faget teoretisk.
Det er kjent i dag at allmennkunnskapen knyttet til prak-
tisk arbeid er lavere blant unge enn det var for la oss si 30
år siden.
60 YRKE 3 • 2016 / 60. årgang
DEBATT