69 / 72
SAMOS
Gresk vin er mer enn Retsina. Nye generasjoner vinprodusenter
ønsker å lage vin av høy kvalitet. Greskmat lages ofte av det somer for hånden.
TEKST OG BILDER
TORGEIR ØVERLAND
Tankene går fort til ferie, sol og varme
og tavernaer med tradisjonell mat og
musikk når vi hører navnet Hellas.
Men Hellas er så mye mer enn det.
Hellas er et land med mange tusen års
historie og derfor mange tusen år med
mattradisjoner.
Platon, Sokrates, Pythagoras – alle
likte de å kose seg med god mat og god
vin, de også, som vi også gjør.
Gresk vinhistorie går mer enn
6500 år tilbake. I århundrer var Hellas
hovedleverandøren av vin til Egypts
faraoer på grunn av sin utsøkte kvali-
tet. Det ble dyrket vin, stort sett, i hele
Hellas i oldtiden. Ufred, okkupasjon
og stridigheter var blant årsakene til at
gresk vin over år tapte seg.
RETSINA
I mange år har vi assosiert
vin fra Hellas med Retsina, som er en
hvitvin med harpiks-aroma. De siste to
tiårene har imidlertid mye mer skjedd
med gresk vin. Mange produsenter tar
vindyrkingen på alvor, og den frem-
voksende generasjonen ønsker å lage
viner av høy kvalitet.
Særlig Kreta, Santorini og det nord-
lige fastlands-Hellas har kommet opp
på et nivå som er meget bra. Det lages
også viner av god kvalitet på Samos,
Limnos, Paros, Rhodos og Lesbos,
som er kjente reisemål for mange
nordmenn på sommerferie. Kreta har
i de senere årene fått et mye bedre re-
nommé for sine viner. Skulle man være
på ferie på Kreta så kan det anbefales
en tur til Domaine Zacharioudakis i
nærheten av landsbyen Plouti, cirka
50 km sør for Heraklion. Anbefales
kan også Domaine Paterianakis, i vin-
området Peza, som produserer 100
prosent organisk vin av høy kvalitet.
Begge vingårdene har vinmakere som
er utdannet i Frankrike og Italia, slik
mange greske vinmakere i dag er.
Gresk i glass og på fat
Mor og sønn, Kostas og Argiro Diatsidis.
Mor beskriver at gresk mat tidligere ble
laget over åpen ild i store leirkar. Derfor
er det mange retter i Hellas som er basert
på å bli lagd i gryter og panner f.eks.
Stifado. Denne metoden brukes den dag i
dag i områder på landsbygda der det ikke
er strøm. På øyene og på fastlandet har
bøndene gjeterhytter utenfor allfarvei.
Arkeologiske funn viser at dette har vært
kjøkkenutstyr i flere tusen år.
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
YRKE
3 • 2016 / 60. årgang
69
MAT OG VIN