40 / 100
«Ser du ikke at den er lilla?»
– om fargesvakhet i skolen
■■
av
rigmor
c
.
baraas og
tony
burner
Nesten alle skoleklasser har minst én elev som sliter med å oppfatte farger.
Manglende kunnskap om problemet kan føre til negativ oppmerksomhet og
latterliggjøring fra medelever og lærere.
Bare at ordet «fargeblind» er så til de grader van-
lig når vi egentlig mener «fargesvak», sier noe om
hvor lite lekfolk kan om temaet. Førsteforfatter
av denne artikkelen er professor i synsvitenskap,
med fargesyn som spesialitet. Andreforfatter er
lærer og skoleforsker, og har kjent på kroppen
hvordan det er å være en av de 8 prosent guttene
i klasserommet som ikke alltid skjelner mellom
ulike farger.
Vi opplever alle fargenyanser noe forskjellig.
De som ikke er fargesvake, vil likevel aldri oppleve
samme fargenyanse helt likt, men er som regel
enige om overordna fargekategorier som fiolett,
blå, grønn, gul, oransje og rød; samt brun, grå,
svart og hvit. Det kan imidlertid oppleves proble-
matisk om en ikke klarer å skjelne mellom enkelte
farger i ulike kontekster. Spesielt problematisk blir
det når det i undervisning og oppgaver benyttes
fargekoding på en slik måte at du som elev blir
forventet å skjelne mellom farger som du ikke ser
forskjell på.
Fargesynssvakheter er som oftest medfødt
(Neitz & Neitz, 2011). En fargesynssvakhet med-
fører at man forveksler farger som andre med
normalt fargesyn greier å se forskjell på. De fleste
forveksler lilla og rosa farger med grått; og gult
med grønnlige farger. Kanskje de ikke ser forskjell
på lilla og blått. Noen kan også forveksle rødt og
rosa med gråbrune farger, og gult med oransje.
Dette kalles rødgrønn fargesvakhet, og er den van-
ligste formen for fargesynssvakhet. En rødgrønn
fargesvakhet er nedarvet via X-kromosomet.
Derfor er det vanligere at gutter har det. Cirka
8 prosent av gutter og cirka én prosent av jenter
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
40