42 / 100
ler også. Så går de bare videre i gruppearbeidet.
Hvordan ville du følt deg dersom du var den far-
gesvake gutten?
Tenk deg at du går i 5. klasse og har en prøve i
engelsk. En av oppgavene går ut på å benevne de
ulike fargene på engelsk. Du kan fint se og skrive
«black, yellow, red, blue», men så kommer du
til en farge som du jo kan se, men ikke klarer å
benevne. Er det «brown» eller «green»? Du
ser fargen, men vet ikke hvilken av de to. Er det
ordforråd og skriving som testes her, eller også
fargesyn (som selvsagt ikke er en del av kompe-
tansemålene i læreplanen)?
Tenk deg at du har skrevet en tresiders stil i
norsk på Vg1 og får den tilbake fra læreren. Hun
har markert teksten din med ulike farger i Word.
Du føler du drukner i alle fargene. Du ser dem,
men du klarer ikke å se forskjell på alle. Det er
noen blåfarger, men det verste er at læreren snak-
ker om at hun har brukt rødt til å markere gram-
matikkfeil og grønn til å markere stilistiske feil.
Det er lyst ute og sola skinner inn på klasserom-
met. Du tenker lyset som kastes på dataskjermen
gjør at du ikke helt klarer å se forskjellen på rød og
grønn, så du tar opp pc-en og dreier den rundt for
å kunne se om det i det hele tatt er noe rødt i tek-
sten, eller om det bare er grønt. De andre ser rart
på deg og ler. Hvordan ville du følt deg dersom du
var han som slet med å skjelne fargene på skjerm?
Alle de ovenstående eksemplene er tilfeller som
elever til daglig opplever. I hver eneste klasse fin-
nes det gutter som ikke klarer å skjelne mellom
alle farger. De ser verden i farger. De er absolutt
ikke «fargeblinde». De er fargesvake. Det er in-
genting de kan noe for. De er født med fargesvak-
het og dør med fargesvakhet. Det finnes ingen kur.
Det kan ikke opereres bort.
Det er viktig at barn og unge får vite om de har
en fargesvakhet så tidlig sommulig. Dette for selv
å kunne forstå hvorfor det er noen farger de ikke
kan se forskjell på; at det ikke er noe de kan noe
for, men at de må være bevisste på det. Det er også
viktig at skolen og lærerne er klar over det. Om
du som lærer har en elev som du mistenker at har
problemmed synet eller fargesynet, så vil det være
klokt å ta opp dette med eleven og foreldrene. Det
er ikke noe som skal diskuteres med eleven foran
andre elever, uten at eleven har gitt samtykke til
det. Om det ikke allerede er kjent om eleven har
en fargesynssvakhet, så vil lokal optiker kunne
bidra med å undersøke synet og gjennomføre
en eller to fargesynstester for å avgjøre om det er
sannsynlig at eleven er fargesvak eller ikke.
På generelt grunnlag anbefaler vi alle lærere å
tenke godt gjennom bruk av farger i klasserom-
met. Spør deg selv om det er nødvendig, eller
om du kan bruke koder eller mønstre for å vise
forskjeller dersom det er det som skal gjøres. God
kommunikasjon mellom elev og lærer er viktig.
Da kan unødvendige misforståelser unngås, og en
kan bidra til at eleven føler mestring istedenfor å
føle seg latterliggjort eller ikke tatt på alvor. Om
du absolutt må bruke farger, vurder om du kan
bruke fargene blå og gul istedenfor rød og grønn.
litteratur
Baraas, R.C.
(2008). Poorer color discrimination by females when tested
with pseudoisochromatic plates containing vanishing designs on neutral
backgrounds.
Visual Neuroscencei, 25
(3), 501-505. doi:S0952523808080632
[pii] 10.1017/S0952523808080632
Neitz, J., & Neitz, M.
(2011). The genetics of normal and defective color visi-
on.
Vision Research, 51
(7), 633-651. doi:S0042-6989(10)00569-9 [pii]10.1016/j.
visres.2010.12.002
SSB
. «BNP per innbygger, prisnivåjustert, 2015, foreløpige tall». Hentet fra
<https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/ppp/aar-forelo-pige-tall/2016-06-16>
Rigmor C. Baraas
er professor i optometri og syns-
vitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for
helse og sosialvitenskap, Nasjonalt senter for optikk,
syn og øyehelse. Hennes forskningsinteresser er syn
og øye, spesielt variasjoner i synet og øyet hos friske
personer og personer med sjeldne øyetilstander, hva
som skiller normal aldring av øyet fra tidlige tegn
på vanlige øyesykdommer, hvordan vi ser farger og
detaljer, samt syn og dets betydning for læring.
Tony Burner
er professor i engelsk fagdidaktikk
ved Høgskolen i Sørøst-Norge, fakultet for huma-
niora, idretts- og utdanningsvitenskap. Han har
bred undervisningserfaring fra skolen, og har også
undervist i norsk og samfunnsfag i tillegg til engelsk.
Hans forskningsinteresser er vurdering, elevsentrert
læring, skoleutvikling, veiledning og språklig/kulturell
diversitet, og han er medforfatter av læreboka
Global
Visions
for internasjonal engelsk (Aschehoug, 2017).
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
42