og hørte på diskusjonene. På denne måten får hun
innsikt i hvilken forståelse elevene har. Hun fanger
opp hvordan elever bruker begreper og hvordan
de uttrykker seg. Det gir et godt grunnlag for hva
hun må fokusere på i helklassesamtalen. I dette
tilfellet ble Oda veldig overrasket over å oppdage
at de fleste elevene brukte begrepet kant feil, og at
begrepet hjørne omtrent ikke ble brukt. Til tross
for at temaet ikke var nytt for dem
,
var det en stor
andel av elevene som ikke brukte begrepene i tråd
med allment aksepterte definisjoner. Dette ville
Oda ikke ha oppdaget hvis hun bare hadde sett
på de ferdige arbeidene fordi de aller fleste hadde
skrevet at «dette er en firkant fordi den har fire
kanter»
,
og tilsvarende for de andre mangekan-
tene. Disse definisjonene er, ut fra ordene som
brukes, riktige, men skriftbildet viser ikke hva
elevene faktisk legger i de ordene de bruker. Oda
hadde fanget opp at noen snakket om hjørner,
men ingen hadde tatt det med i sine definisjoner.
Hun tar det opp i helklassesamtalen:
Oda:
Men så hørte jeg noen som brukte et annet
ord underveis her, hvilket ord brukte dere,
Trine?
Trine:
Hjørne.
Oda:
Hjørne brukte dere. Hva er det da?
Trine:
Vi skrev det ikke, vi skrev kanter, for vi
vet ikke egentlig hva hjørner er.
Oda:
Ja, jeg hørte noen flere som snakket om
hjørner, og det virket som det var flere enn
Trine som ikke visste helt hva det betyr.
Gjennom samtalen i klassen kom det fram at elev-
ene brukte flere forskjellige ord om
hjørne,
både
hjørne
,
kant
og
spisser
ble brukt. Noen skilte mel-
lom de utvendige og de innvendige hjørnene ved
å kalle de utvendige for spisser og de innvendige
for hjørner
.
Oda summerer opp: «Hjørne er et
viktig ord og kant er et viktig ord. Det vi er uenige
om, er hva som er hva». For å komme nærmere
en felles forståelse tar Oda fram et bilde av en
ballbinge. Hun ber elevene tenke seg at de står i
midten av den og spør hvor de vil gå hvis de skal
stille seg inntil kanten. Videre tar hun fram et ark
og spør elevene hva de ville gjort om hun bad
dem tegne en strek langs kanten av arket. Elev-
ene peker og forklarer, men er fortsatt uenige
om hva de forskjellige begrepene betyr. Til slutt
bestemte Oda seg for å fortelle hva matematikerne
har bestemt at hjørner og kanter er. Videre skrev
klassen en ny felles definisjon av hva en firkant er.
Definisjonen hadde med det de hadde oppdaga og
blitt enige om:
Dette er en firkant fordi:
Den har fire kanter.
Den har fire hjørner.
Kantene henger sammen.
Sammenligner man denne definisjonen med den
matematiske definisjonen av en firkant presentert
tidligere, kan man se at den har med de samme
elementene, selv om den er uttrykt på «barns
vis».
Hva har vi lært?
I prosjektet erfarte vi
,
da vi begynte å planlegge
sammen
,
at vi veldig raskt begynte å lage konkrete
aktiviteter og oppgaver, det elevene skulle jobbe
med. Da vi så på videoopptakene fra de første
øktene, erfarte vi at vi ikke hadde vært tydelige
nok på hva målkunnskapen skulle være. Under-
visningen ble ikke tilstrekkelig fokusert, og det
gjorde at aktivitetene ikke bidro til at elevene
arbeidet med det vi ønsket. I undervisningen om
geometriske figurer
,
som vi har presentert her
,
lyktes vi langt bedre med dette. Etter å ha erfart
betydningen av å gå grundig inn i det matematiske
innholdet
,
brukte vi ekstra tid på å bestemme mål-
kunnskapen, hva er det viktig at elevene lærer,
og hvilke erfaringer trenger de? I diskusjonen i
prosjektgruppa påpekte Oda at utfordringen året
før var at elevene trodde at en firkant er enten et
kvadrat eller et rektangel. For at elevene skal bli
klar over hva en firkant egentlig er, må vi derfor
arbeide mye med firkanter som har stor variasjon
av ikke-kritiske egenskaper, og i tillegg se både
på andre mangekanter og på figurer som ikke er
mangekanter. Vi observerer at lærebøkene i stor
grad starter med å presentere spesielle firkanter,
særlig kvadrat og rektangel, i motsetning til å legge
vekt på egenskapene som gjelder alle firkanter.
Dette kan føre til at elevene ikke lærer viktige
egenskaper ved en firkant. Vi observerer også at
oppgavene ofte er utformet slik at misforståelsen
Bedre Skole nr. 3
■
2017 – 29. årgang
68