Bedre skole nr. 3-2017

tekst eller muntlig presentasjon, eller ved å velge

ulike typer presentasjoner (for klassen eller lære-

ren, eventuelt som video). Dette kan være relativt

nyansert innenfor ett og samme tema, ved at noen

elever skriver om historiske hendelser knyttet til

menneskerettigheter i Sør-Afrika, mens andre

lager en podkast om Nelson Mandela, eller lager

digital story

for å illustrere rettighetene til hvite

og ikke-hvite under Apartheid.

Differensiering av læringsprosessen

handler om

metoder, aktiviteter og strategier som brukes

for at elevene skal kunne ta inn ny kunnskap og

forstå innholdet i undervisningen. I engelskfaget

kan dette handle om at noen elever jobber mer

eller mindre selvstendig med å lese og bearbeide

en tekst, mens andre samarbeider eller får hjelp

av læreren til å forstå. Det kan også handle om

hvilke språkferdigheter det fokuseres på (lytting,

snakking, lesing, skriving), og de intellektuelle ut-

fordringene elevene får i denne prosessen. Det er

enklere å be elevene gjengi informasjon («

When

was the American Revolution?

»), og mer utfor-

drende å bli bedt om å finne hovedinnhold eller

bruke lesestrategier for å trekke slutninger («

How

would you describe the impact of the American Re-

volution?

»). Bruk av lesestrategier beskrevet mer

detaljert i en tidligere artikkel her i Bedre Skole

(Brevik, 2014).

Differensiering av læringsmiljøet

handler om at

elever skal oppleve et godt og tilpasset lærings-

miljø som tar hensyn til deres erfaringer og for-

kunnskaper. I engelsk kan det handle om å sette

sammen grupper hvor elevene føler seg trygge

nok til å snakke engelsk, eller å ha en assistent

som ekstra støtte for elever som har behov for mer

modellering, gjennomgang av en tekst, eller tettere

oppfølging. Differensiering av læringsmiljøet kan

forbedre situasjonen for enkeltelever eller hele

gruppen, blant annet ved at de opplever at det er

gode muligheter for å være muntlig aktiv selv for

elever som synes det er skummelt å snakke engelsk.

Differensierte engelsktimer

Elevenes rett til tilpasset opplæring ut fra egen

mestring og behov, kombinert med skepsisen til

mestringsgrupper, får en til å spørre seg hva som

kjennetegner differensierte engelsktimer. I hvilken

grad bidrar inndeling i grupper til differensiering

i engelsktimene? Er differensiering i delingstimer

annerledes enn i mestringsgrupper? Opplever

elever som har engelsk i mestringsgruppene dette

som negativt eller positivt? Det er disse spørsmå-

lene som stilles i masterstudien til Mina Trygg

Solberg (2017). Målet med studien var å undersøke

hvordan lærerne differensierte engelskundervis-

ningen når de hadde færre elever i engelsktimene,

og om det var forskjeller mellom differensiering i

delingstimer og mestringsgrupper.

For å finne ut av dette brukte Solberg (2017)

videodata og spørreskjemaer fra engelskunder-

visning på 9. trinn i LISE-studien. Videoene ble

filmet i sju ulike klasserom, i fire til seks påfølgende

engelsktimer. Dette designet bygger på en større

videostudie på 8. trinn,

Linking Instruction and Stu-

dent Achievement

(LISA) med to små kameraer i

hver ende av klasserommet, pluss mikrofoner som

fanget lyd fra både lærere og elever, i tillegg til at

elevene fylte ut et spørreskjema om undervisnin-

gen. Videodataene ble analysert ved hjelp av

the

Protocol for Language Arts Teaching Observations

(PLATO 5.0). For detaljert beskrivelse av designet,

se Klette, Blikstad-Balas, & Roe (2017 i trykk).

Blant de sju engelskklassene som ble filmet i

LISE, brukte tre av dem gruppeinndeling. Disse

var på tre forskjellige skoler i tre ulike fylker. To av

skolene hadde delingstimer i engelsk en dag i uken

i tillegg til undervisning i hel klasse. I delingsti-

mene var elevene delt tilfeldig i to heterogene

grupper. Den tredje skolen brukte dynamiske

mestringsgrupper, der elevene ble fordelt i mer

homogene grupper basert på kriteriene selvsten-

dighet, arbeidsvaner og hvordan de jobber for å

tilegne seg faglig kunnskap. All engelskundervis-

ning ble gjennomført i mestringsgruppene.

Videoopptakene fra gruppetimene i engelsk

utgjorde til sammen ti undervisningstimer: to

timer ved skole 1 (en delingstime i hver gruppe),

fire timer ved skole 2 (to delingstimer i hver

gruppe), og fire timer ved skole 3 (to timer i hver

mestringsgruppe). Filmene ble først analysert

etter Tomlinsons (2014) fire kategorier for å iden-

tifisere ulike typer differensiering i delingstimene

og mestringsgruppene.

Deretter ble filmene analysert i programmet

In-

terAct

for å gjøre dypere analyser av hva som kjen-

netegnet differensieringen i de ulike gruppene.

Bedre Skole nr. 3

■

2017 – 29. årgang