I Henrik Ibsens
«Et dukkehjem» sier Nora at hun først og
fremst er et menneske – og dernest er hun mor og hustru. Kan-
skje er det en tilsvarende erkjennelse som fører til at mange
kvinner vegrer seg mot å arbeide «en full stilling». Kanskje er
deres resonnement; jeg er først og fremst menneske – deretter
arbeidstaker, mor og hustru. I vårt moderne velferdssamfunn er
imidlertid lønnsarbeidet en nødvendighet for å få dekket flere
menneskelige behov – som omsorg og pleie, utdanning og kul-
tur. Det er vanskelig å forestille seg et moderne, demokratisk
samfunn uten lønnsarbeidet. Og da blir unektelig spørsmålet:
Hvordan deler vi på dette?
Første april sendte
NRK Brennpunkt et program om arbeids-
tid, med tittelen «Kampen om tiden». I løpet av en times tid
møtte vi arbeidsgivere, politikere, arbeidstakere og forskere som
i sum hadde mange og motstridende meldinger. Det er uenighet
om hvorvidt deltidsarbeidet skyldes at det er strevsomt å lappe
sammen yrkesliv, familieliv og sosialt liv – eller om kvinner
jobber mindre fordi de vil sitte på kafé og gå på Sats. Arbeids-
givernes representant, Anne Kari Bratten, gikk langt i å antyde
det siste.
Personlig har jeg
ingen tro på at moralisering er det beste virke-
midlet for større yrkesdeltagelse blant kvinner. Men som leder
av en fagforening for lærere, hvor det finnes mange deltidsar-
beidende kvinner, er det viktig for meg at disse kvinnene gjør
informerte valg. Kvinner må vite at deltidsarbeidet svekker
deres egen lønnsutvikling, karrièreutvikling og pensjon. For
den enkelte arbeidstaker har deltidsarbeid store konsekvenser.
Dette er grunnen til at mange fagforeninger kjemper en innbitt
kamp mot ufrivillig deltidsarbeid – både kvinner og menn skal
ha rett til en full stilling. Dette handler om individets rett til
selvforsørgelse og trygghet.
Deltidsarbeidet har også
en samfunnsmessig side. Det var
denne siden som kom tydeligst fram i Brennpunkt-programmet.
Bratten hadde ett overordnet budskap; Skal vi berge velferds-
staten, må vi i framtida jobbe mer. Vi lever stadig lenger, og
det blir færre arbeidstakere bak hver pensjonist. Det er kvin-
ner som representerer den største ledige arbeidskraftressursen.
Hver tredje kvinne arbeider deltid. Gjennomsnittet av kvinners
arbeidsinnsats er allerede en sekstimersdag. Bratten mener at
kvinner prioriterer feil. Både Jens Stoltenberg og LOs Gerd Kris-
tiansen bygget opp under dette budskapet.
Vi trenger ikke
moralisering over kvinners valg av deltidsar-
beid. Vi må jobbe langs to fronter for å styrke arbeidskraftres-
sursen: Først og fremst må vi sikre at alle som ønsker en full
stilling får det. Så må vi sørge for god informasjon som viser
hvilke konsekvenser deltidsarbeid får for livslønn, karrière og
pensjon. Arbeidstakerne må selv gjøre valget – men vi må sørge
for at det er et informert valg.
«Personlig har
jeg ingen tro på
at moralisering
er det beste
virkemidlet for
større yrkes-
deltagelse blant
kvinner.»
Kampen om tiden
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad
|
1. nestleder
64 |
UTDANNING
nr.8/25. april 2014
FOTO
STIGBRUSEGARD
