Utdanning nr. 20 - 2016

46 / 60

46 | UTDANNING nr. 20/25. november 2016
Debatt
Profesjonsbevissthet Dom i Arbeidsretten om
overtidsbetaling for lærere
Hvor mange voksne er det på denne avdelingen?
Dette spurte ei mor meg om en gang i velkomst-
samtalen. I bunn og grunn et rimelig og relevant
spørsmål. Likevel opplevde jeg at jeg plutselig
befant meg i et dilemma. Skal jeg svare på det hun
faktisk spør om, eller på det hun egentlig lurer
på? Jeg skal forklare: Dersom jeg skulle gjort det
førstnevnte, måtte jeg ha gått opp på avdelingen
for å sjekke. Hvor mange voksne som til enhver
tid er der, varierer etter om det for eksempel er
noen foreldre som henter eller følger barnet sitt
akkurat da. De fleste foreldrene er det jeg vil kalle
voksne. Mesteparten av tida syns jeg de jeg jobber
med er ganske voksne også. Jeg valgte det siste,
og svarte på det hun lurte på. Velkomstsamtalen
er ikke stedet å ri kjepphester, tenkte jeg.
Men saken er altså den at det fins en tendens
til å benevne de ansatte i barnehagen som de
voksne. Og det er ikke bare mødre som gjør det.
Jeg var nettopp på en forelesning om pedagogisk
ledelse med en professor ved en av høyskolene for
barnehagelærerutdanning som gjorde det samme.
Det var de voksne ditt og de voksne datt. Voksen-
tetthet, blant annet, noe som er vel og bra. Men
alle som har vært i feil sving på en fotballstadion
vet at voksentetthet kan være et meget relativt
begrep.
Det er ikke til å stikke under stol at jeg mener
at de ansatte i barnehagen burde blitt omtalt i
mer hensiktsmessige termer. «Barnehagelærer»,
for eksempel. «Personalet» er også grei skuring.
Disse er mer konstante størrelser. Samtidig er
jeg åpen for at det kan være noe jeg ikke har sett i
denne saken. Kanskje er det faktisk lurt å betegne
de ansatte sommotsatsen til brukerne – som yin
og yang – at det kan bidra både til mer varme?
I så fall syns jeg vi som er de voksne skal tilby
andre grupper en hjelpende hånd, og da har jeg
noen forslag; De ansatte på sykehuset må åpen-
bart hete «de friske». På sykehjemmene kunne
de hett det samme, men for å unngå unødig stig-
matisering, foreslår jeg at de ansatte her kalles
«de unge». Restaurantarbeidere blir «de mette»,
og politifolk blir «de lovlydige». Dere skjønner
tegninga. En bonus med denne ordningen vil
være at vi kan unngå besværlige streiker. Tenk
om de mette skulle stenge restauranten for de
sultne, eller at de friske stakk kjepper i hjulene
for behandlingen av de syke. Det ville rett og slett
ikke tatt seg ut! Skal de voksne nekte barna å
komme i barnehagen? Gud forby!
Språk er makt, og hvordan verden omtaler oss
og hvordan vi omtaler oss selv som yrkesgruppe,
har en betydning. Spørsmålet er om vi er voksne
nok til å erobre definisjonsmakten i vår egen
bransje.
Odd Arild Viste
voksen barnehagelærer og tillitsvalgt i
Utdanningsforbundet
Barnehageansatte og de voksne På tidemed en
full gjennomgang
Utdanningsforbundet vant fram på alle punkter i
saken mot KS og Østfold fylkeskommune, skriver
1. november. En enstemmig
dom fra Arbeidsretten slår fast når lærere skal få
overtidsbetalt.
Da er det vel på tide med en grundig gjen-
nomgang av hele skoleverket, ikke bare én fyl-
keskommune. Min erfaring etter snart 20 år som
tillitsvalgt er at arbeidsgivere tolker avtaleverket
til sin fordel, og lokale tillitsvalgte sliter med å stå
imot alle «konstruktive løsninger» som forverrer
deres hverdag.
Kommuner med dårlig økonomi tvinges til løs-
ninger som ikke er optimale for elevene, og lærere
blir ofte brikker i spillet med å få budsjetter til å gå
i balanse.
Vi har politikere, både lokalt og sentralt, som
vet at det burde vært normer for gruppestørrelse,
og vi burde hatt mye større fokus på tidlig innsats
slik at elever fikk hjelp til å lære grunnleggende
ferdigheter.
Det er flott at overtidsbetaling innvilges, men
det er ikke positivt med slitne lærere som skjuler
behovet for flere ansatte via overtid.
Roy Risrem
Ansatte i barnehager er ikke der bare i egenskap av å være voksne, minner Odd Arild Viste om.
ILL.FOTOBIRGITRØEMATHISEN
Kjennelsen i Arbeidsretten om overtid bør føre til en
gjennomgang av hele skoleverket, mener Roy Risrem.
ILL.FOTO TONIMIHAILOV