Utdanning nr. 20

50 |

UTDANNING

nr. 20/25. november 2016

Kronikk

Gode intensjoner og slett praksis

I enOslo-bydel brukes, ved opp-

startsamtaler med foreldrene, en

mal med en karakter og et innhold

somgir grunn til ettertanke og

bekymring.

ILLUSTRASJON

ToneLileng |

post@tonelileng.no

Det nye byrådet

i Oslo ønsker å styrke innsat-

sen for barn som utsettes for vold, overgrep og

omsorgssvikt. Ut fra erkjennelsen av at svikt i

omsorgen også kan ha direkte innflytelse på hjer-

nenes fungering, ønsker man gjennom satsningen

på «Barnehjernevernet» i tre bydeler økt vektleg-

ging av innsats for de minste barna. Barnehagene

gis en sentral plass i satsningen. Kontakt og sam-

arbeid med foreldre tillegges økt vekt, blant annet

ved at man skal bli mer pågående for å identifi-

sere og avhjelpe problemer. Når det gjelder sist-

nevnte, har man utarbeidet en mal/et skjema som

skal brukes ved oppstartsamtaler med foreldrene.

Malen, som nå brukes i én av bydelene, og som

forelegges foreldre, har en karakter og et innhold

som gir grunn til ettertanke og bekymring. Spørs-

målene som skal stilles, er i beste fall upassende

og uhensiktsmessige i forhold til hensikten og kan

også føre til at foreldre som trenger hjelp, lar være

å be om dette via barnehagen.

Også i andre kommuner, blant andre Porsgrunn,

Steinkjer og Kragerø, benytter man skjemaer med

samme type spørsmål.

Under temaet «fysisk og psykisk» i skjemaet

angis følgende spørsmål:

«- Har barnet opplevd at dere/en av dere for-

eldre blir sinte, har ødelagt ting, klapset, slått, truet

barnet?

– Har barnet opplevd at en av dere foreldre har

slått, klapset, dasket o.l. en av de voksne i familien

eller søsken?

– Har barnet opplevd at søsken har vært voldelig

seg imellom eller mot barnet?

– Hvordan er deres forhold til alkohol og rus-

midler?»

– Har dere eller andre i barnets nære nettverk

hatt eller har vansker i forhold til rusmidler?

Under avsnittet «andre tjenester» skal pedago-

gisk leder spørre/kartlegge:

– Har dere kontakt med andre tjenester?

– Kontakt til barnevernstjenesten? (fortelle litt

om at barnevernstjenesten er en tett samarbeids-

partner for oss).»

(Hva som menes med dette er ikke angitt. Man

må derfor regne med at pedagogiske ledere vil gi

varierende framstillinger av dette, forhåpentlig i

samsvar med eksisterende regelverk, som setter

visse grenser for «tett» samarbeid).

I skjemaet er det angitt plass

for foreldrenes og

pedagogisk leders underskrift. Det opplyses ikke

hva foreldrene skriver under på. Ut fra oppsettet

er det rimelig å anta at de bekrefter de opplysnin-

ger de har gitt i samtalen. Dette gjør skjemaet til

et saksdokument, som skal lagres og kan brukes

ved senere anledninger. Fra foreldres ståsted er det

ikke unaturlig å ta for gitt at de, ut fra de opplys-

ninger som er gitt i skjemaet, på senere tidspunkt

kan bli konfrontert med eventuelle gale eller mis-

visende opplysninger.

Jeg har blitt kontaktet av foreldre som har måttet

forholde seg til disse spørsmålene. Reaksjonene har

vært preget av sinne og frustrasjon samtidig som de

har villet unngå å signalisere dette til barnehage-

personalet, fordi de ønsker et best mulig samarbeid,

til beste for barnet. Det er illustrerende og tanke-

vekkende at de ikke har sett seg tjent med eller

våget å gi uttrykk for hva de egentlig mener om

slik praksis. Dette viser hvor sårbare også rimelig

«ressurssterke» foreldre kan være for slett og for-

kastelig praksis. Sistnevnte forsterker behovet for

innsyn og korrigering fra eksterne fagfolk, opinion

og politikere, ikke bare i Oslo, men også i andre

kommuner hvor det er fare for at man på denne

måten lar gode hensikter gå foran forsvarlig praksis.

Spørsmålene er ikke bare utilbørlige ut fra et

lekmannsperspektiv. Det er også grunn til å spørre

om de er i samsvar med eksisterende lovverk. De

utfordrer dessuten viktige etiske premisser, og de

er neppe effektive i forhold til hensikten. Men det

er enda mer alvorlig at de høyst sannsynlig fører

til at færre utsatte barn og deres foreldre får hjelp.

Clas Jostein

Claussen

førsteamanuensis

Høgskolen i Oslo og

Akershus

FOTO

JOHNROALDPETTERSEN

«Fra foreldres ståsted er det

ikke unaturlig å ta for gitt at

de, ut fra de opplysninger

som er gitt i skjemaet, på

senere tidspunkt kan bli

konfrontert med eventu-

elle gale eller misvisende

opplysninger.»

Økt innsats for utsatte barn: