Utdanning nr. 20

En sterk velferdsstat og relativt små økonomiske forskjeller er

uvurderlige kvaliteter ved vårt samfunn. Men disse kvalitetene

er under press. Ikke bare på grunn av politisk ideologi, men først

og fremst fordi demografien i landet endrer seg. Vi blir flere

eldre, og relativt færre skattebetalere til å betale for velferd.

Med dette som bakteppe har den konservative tankesmien

Civita lagt fram en rapport som peker på muligheter for å spare

statlige utgifter. Det forfatterne peker på som det viktigste

tiltaket, er en omlegging av sykelønnsordningen. De anslår at

ved å erstatte dagens arbeidsgiverperiode med at arbeidsgiver

betaler halvparten av utgiftene over hele sykepengeperioden,

og ved å innføre en egenandel på 20 prosent for arbeidstake-

ren, vil man kunne spare 18,5 milliarder kroner årlig. For å illus-

trere dette, kan vi tenke oss at dersom den samlede kostnaden

i sykepengeperioden er 50.000 kroner, betyr denne endringen

at arbeidstaker betaler 10.000 og arbeidsgiver 25.000 kroner.

Staten slipper da unna med 30 prosent, som er 15.000 kroner.

Dette er et forslag som vil kunne få store konsekvenser for både

enkeltpersoner og samfunn. Hvilke konsekvenser, og for hvem,

er ikke rapporten tydelig om. Det vi i hvert fall må slå fast, er

at de langtidssykemeldte vil tape veldig mye på en slik ordning.

Civita mener at deres forslag til endringer av sykelønnsord-

ningen ikke bare innebærer en besparelse for staten ved at

arbeidsgivere og arbeidstakere betaler en større andel. Rappor-

ten hevder at tiltakene også vil føre til reduksjon av sykefravæ-

ret og dermed gi ytterligere gevinst for samfunnet. Grunnen til

dette er at ordningen vil gi både arbeidstakere og arbeidsgivere

insentiver til å holde fraværet nede.

Vi vil ikke kunne komme utenom diskusjonen om disse forhol-

dene i 2017. Det er stor grunn til å tro at sykelønn og arbeidsliv

blir tema i valgkampen. Allerede få dager etter at rapporten

kom, skrev VG i en leder: «Ja til kutt i sykelønnen». Selvsagt må

disse forslagene ses i lys av annen politikk og andre priorite-

ringer. For eksempel er fordelingsprofilen i skattepolitikken

et tema som vil måtte komme.

Dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal

reforhandles i løpet av 2017. Det vil føre med seg nye diskusjo-

ner om virkemidler i kampen mot sykefravær. Det kan se ut som

om dagens avtale har lyktes ganske godt i å holde sykefraværet

nede i privat sektor, mens fraværet i offentlig sektor fortsatt

er svært høyt, særlig blant kvinner. Vi har medlemmer i arbeids-

takergrupper som har det aller høyeste fraværet. Kanskje er

presset for høyt i offentlig sektor?

Vi må delta i diskusjonen om velferdsordningene, sammen med

våre fagforeningsallierte i Unio og i resten av fagbevegelsen.

Ingen av oss kan lukke øynene for nødvendigheten av å senke

offentlige utgifter. Det er ingen uenighet om at økonomi og

demografi vil endres i årene som kommer. Men endringene kan

skje på ulike måter, og det gjelder å ikke kaste ut barnet med

badevannet.

Sigrun Aasland fra tankesmien Agenda pekte, i en debatt i Dags-

nytt 18, på hvorfor vi må finne fram til økonomisk innsparing

som bidrar til utjevning og til å verne dem som er svakest stilt:

«Vi har ikke en god velferdsstat fordi vi er rike – vi er rike fordi

vi har en god velferdsstat.»

«Vi må delta i

diskusjonen

om velferds-

ordningene,

sammen

med våre

fagforenings-

allierte i Unio

og i resten av

fagbevegelsen.»

Sykelønn i det

inkluderende arbeidslivet

Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Terje Skyvulstad

nestleder

56 |

UTDANNING

nr. 20/25. november 2016

FOTO

STIGBRUSEGARD