Utdanning nr. 20

43 |

UTDANNING

nr. 20/25. november 2016

«Heldagsskolen bidrar til

å frigjøre tid som elevene

og lærerne kan bruke til

en mer praktisk og variert

skoledag.»

En heldagsskole som

tar barndommens egenverdi på alvor

Audun Lysbakken

leder i SV

FOTO

JØRGENJELSTAD

Jeg lestemed interesse

Anne Joruns Frøseths innlegg

«Heldagsskolen versus SFO» i

bladet Utdanning 28. oktober. Ja,

jeg ble til ogmed begeistret, til

tross for at det uttrykkes skepsis

til SVs heldagsskole.

Jeg deler nemlig

hennes synspunkter om en

skole og en skolefritidsordning som skal ivareta

hele mennesket og sikrer barnets rett til lek og

fritid. I likhet med mange elever, foreldre og

lærere er jeg urolig for at barn og unge i dag sit-

ter for mye i ro, og at undervisningen er blitt for

teoretisert og ensrettet. Diskusjonen om skole-

dagens innhold og lengde handler derfor om to

ting: Hvordan bruker vi tiden elevene likevel er

på skolen, på SFO eller gjør lekser hjemme på en

best mulig måte? Og hvis vi skal ha flere timer

inn på timeplanen, hva skal disse i tilfelle fylles

med? Jeg tror nemlig at det etter hvert ikke blir

et spørsmål om skoledagen skal utvides, men om

hva tiden skal brukes til.

Vi har mye å takke lærerne for, som til tross

for mange og motstridende krav fra skolemyn-

digheter og samfunnet rundt, hver dag utgjør en

forskjell i unge menneskers liv. De vet hva som

trengs, og derfor bør vi lytte når vi skal forme

framtidens skole. De sier at lærernes rammevil-

kår må forbedres om skolen skal kunne oppfylle

sitt samfunnsmandat. Og de får støtte fra forsk-

ningen: Økte prestasjonskrav ved innføringen av

Kunnskapsløftet har ført til at flere elever ikke

mestrer skolen. Overdreven målstyring har ført

til et snevert kunnskapssyn. Skolene tvinges til

å levere raske og målbare resultater, som går

på bekostning av hvordan elevene lærer best. I

tillegg vet vi at elevgruppene har blitt så store

mange steder, at lærerne ikke har tid til å se hvert

enkelt barn.

Ludvigsen-utvalgets rapport (NOU 2015:8) gir

tydelige anbefalinger om at skolens mandat og

læreplaner må ivareta et bredt kunnskapssyn, ha

færre mål, og gi tid og rom for mer dybdelæring,

kreativitet og livsmestring. SV bidro sterkt til å

forsterke disse ambisjonene i forbindelse med

Stortingets behandling av stortingsmeldingen

«Fag - Fordypning - Forståelse», og nå gjenstår

det å følge dette opp i praksis.

Vi trenger en nasjonal norm for lærertetthet

som sikrer flere lærere og mindre elevgrupper.

I tillegg er det viktig med andre yrkesgrupper i

skolen, og vi fremmer et forslag om å utvikle et

«lag rundt eleven» der både skolehelsetjeneste,

barne- og ungdomsarbeidere, barnevernspe-

dagoger og andre kan støtte opp under skolens

psykososiale arbeid. Elevene skal få videreutvikle

sine kreative evner innen kunst, kultur og hånd-

verksfag. At bevegelse og ernæring er viktig for

barn som skal vokse, lære og utvikle seg, er noe

vi alle vet, og noe forskningen bekrefter. Derfor

foreslår vi også en gradvis innføring av skole-

mat, fysisk aktivitet og noe mer tid til praktisk-

estetiske fag i hele grunnskolen.

Heldagsskolen bidrar til å frigjøre tid som elev-

ene og lærerne kan bruke til en mer praktisk og

variert skoledag, samtidig som den også set-

ter klare grenser for elevenes arbeidsdag. Siden

mange elever likevel har lange dager på SFO eller

sitter utover kvelden med lekser de ikke forstår,

så legger vi noe av denne tiden inn i skolen. Da

kan elevene blant annet få hjelp av lærere med

leksene sine, og de har fri når de kommer hjem.

I sitt alternative budsjett for 2017 har SV bevil-

get penger som skal fullfinansiere de tiltakene vi

vil prioritere først. I tillegg til en gradvis innfø-

ring av heldagsskolen, mener SV at staten også

må ruste opp kvaliteten i SFO, blant annet ved å

stille nasjonale krav til innhold og kompetanse.

For selv med en utvidet skoledag på småsko-

letrinnet med cirka halvannen time, så vil det

fremdeles være behov for et SFO-tilbud.

Jeg oppfatter Anne Jorun Frøseth innlegg som

et sterkt forsvar for barndommens egenverdi,

når hun framhever at elevene må møte «en bar-

nekultur som legger til rette for egenstyrt lek,

kulturaktiviteter, fysisk aktivitet, sosial læring

og medbestemmelse, relasjoner og venner».

Jeg kunne ikke vært mer enig. Dette er en vik-

tig begrunnelse for den retningen vi ønsker å

utvikle skolen i. For mange barn vil vårt forslag

bety

mer

fritid, større rom for den uorganiserte og

spontane leken og mer tid sammen for foreldre

og barn.