38 / 60
38 |
UTDANNING
nr. 20/25. november 2016
Nyttig bok om evnerike barn
Han har beskrevet temaet
i flere publikasjoner, og Skogen har
gjort, og gjør, en god jobb i å vise at denne elevgruppen ikke har
fått den oppmerksomheten den bør få i norsk skole. Smedsrud
og Skogen argumenterer for opplæringsloven paragraf 1–3 og
5–1 og viser til at alle, også evnerike elever, har en lovfestet
rett til å få undervisning de kan nyttiggjøre seg, og at det i noen
tilfeller kan dreie seg om rett til og behov for spesialundervis-
ning. At opplæringsloven har lagt inn en tolkning som påpeker
at paragraf 5–1 ikke skal benyttes overfor evnerike barn, er en
begrensing som ikke faller i god jord hos disse forfatterne. Om
prinsippet tilpasset opplæring blir anvendt på rett måte er også
evnerike barn ivaretatt undervisningsmessig, så slik sett har
skolen rammer som skal gjelde begavede elever.
Å være særlig begavet kan virke forlokkende på de fleste av oss,
både med tanke på egne evner og kanskje særlig på egne barns
evner. Men ser man nærmere etter, er vel det å være skoleflink
den beste kategorien å være i, både for elever, foreldre og lærer.
Skoleflinke elever er de som får det til, som skjønner og lærer
slik man forventer, som følger det forventede læringsforløpet og
som fungerer godt sosialt, glir inn blant jevnaldrende og etable-
rer vennskap. Å være særlig evnerik er ikke så strømlinjeformet.
Disse elevene er så flinke at andre barn rett og slett ikke henger
med, og det blir uinteressant for begge gruppene. Her er kanskje
den vondeste delen, det ikke å oppleve den samhørigheten som
likhet i interesser og evner gir, ikke å ha en venn som umid-
delbart skjønner både humor og assosiasjoner. Her illustrerer
forfatterne godt en årsak til at flere begavede elever prøver å
legge lokk på egne evner. Begavede barn er som barn flest opp-
tatt av å ha det gøy sammen med andre barn. Sosiale behov og
det å ha venner er overordnet det meste annet, så mange prøver
å skjule begavelsen i samvær med andre barn.
Kjennetegn på begavede elever er kreativitet, lærelyst og
energi, en indre driv etter å skjønne og forstå. For noen barn
står det tidlig klart hvilke områder interessene dreier seg om, for
andre er verden et sted som skal utforskes i alle detaljer. Boken
gir forslag både til hvordan man kan tilpasse undervisningen
for begavede elever og hvilke egenskaper læreren bør inneha.
Boka drøfter hvorvidt IQ-begrepet er egnet til å identifisere
begavede barn. De fleste kartlegginger av IQ begrenser seg til
verbal og innlært kunnskap. Boka nevner en prestasjonsori-
entert definisjon: «Evnerike barn er det barn som til enhver tid
presterer best innenfor de områdene det spesifikke samfunn
verdsetter.» I det norske kunnskapssamfunnet er dette ens-
betydende med akademiske prestasjoner, og kan bli en svært
begrensende definisjon.
Begavede barn går langt utover det å ha høy IQ og kunne pre-
stere innenfor gitte rammer. Her blir det også gjort klart at selv
om et begavet barn kan lære raskt, må arbeid til. Et hovedkjen-
netegn på mennesker som virkelig får uttelling for begavelse,
er at de legger ned mange timers arbeidsinnsats for å utvikle
evnene sine.
Forfatterne viser gang på gang til den kreative siden som
ligger i begavelse: evnen til å sprenge de gitte rammene og gi
samfunnet noe helt nytt. Det er her de begavede elevene har
sin styrke, og det er her begavelsen virkelig kommer til sin rett.
Boken gir en god innføring i hva som kjennetegner begavede
elever og de utfordringer som ligger i å fungere litt annerledes
enn de fleste andre. Forfatterne henvender seg særlig til ansatte i
grunnskolen, og boka er nyttig både med tanke på elevgruppen
den beskriver og for tilpassing generelt.
Aktuell bok
ANMELDT AV
KirstenFlaten,dosent,Høgskulen iSognogFjordane
Evnerike elever og
tilpasset opplæring
Av Jørgen Smedsrud &
Kjell Skogen
Fagbokforlaget 2016.
154 sider.
På tavla
Bøker
Professor emeritus Kjell Skogen har lenge stått på
barrikadene for særlig begavede barn.
Boken gir en
god innføring i hva som kjennetegner begavede elever og
de utfordringer som ligger i å fungere litt annerledes enn de fleste andre,
mener vår anmelder.
ILL.FOTO
ANNABJØRSHOL