14 / 68
14
•
YRKE
MAI 2015
Det er et svært møysommelig arbeid å få
dette til.
Noen ganger bruker vi en helt annen
teknikk, nemlig å helstøpe kroppen
i polyuretanskum. Det blir mer som
skulpturering. Det gir store muligheter
for å skjære bort, slipe litt, eller lime på
litt nytt, før vi trer på pelsen. Skal det
sitte på et gevir, eller horn, må vi støpe
inn eller lime på en treplate der dette skal
festes.
Faget er preget av rask utvikling. Dette
gjelder både nye materialer (som f eks
skum) og nye teknikker.
Tar ikke alt
- Normalt sier jeg nei til å stoppe ut
kjæledyr. Vi kan gjøre unntak for
papegøyer, men ellers vil jeg ikke
ha slike oppdrag.
Hvis noen kommer med fredede dyr,
er det helt spesielle rutiner.
Det er selvsagt fullt
mulig å komme over
en død spurvehauk i
skogen. Men da må
jeg for det første ha
fulle personalia, inklu
sive fødselsnummer. Jeg må
ha helt nøyaktig funnsted og tidspunkt,
og så må jeg kontakte viltnemnd/natur
forvaltning.
Alt fallvilt i Norge tilfaller egentlig
Staten, dvs at hvis du kjører i hjel et
rådyr, så er det ikke ditt. Men du kan
søke om å få overta det.
Ser jeg noe som helt klart er ulovlig, sier
jeg tvert nei. Jeg har mer enn nok å gjøre
av andre oppdrag.
Kim
3. generasjon Kofoed skal ta fagbrevet
til høsten og er lærling hos sin far. Kim
forteller at han også nærmest har vokst
opp i verkstedet og var med på jakt fra
han var 5 år, men likevel var ikke taksi
dermist den store drømmen fra starten
av.
- Jeg begynte på videregående på TIP.
Men det ble fort klart for meg
at dette ikke var tingen.
Og da hadde tanken
på å følge i fars
fotspor modnet litt. Så ble vi enige om at
jeg skulle prøve meg her, og siden har jeg
aldri vært i tvil. Så jeg ble lærling her og
skal ta fagbrevet nå til høsten.
Pappa Lars skyter inn at han selv er sen
sor i faget, og at han har hatt 5 lærlinger
tidligere, men at han jo ikke kan involv
eres når Kim skal ta fagprøven. Selve
prøven blir sannsynligvis å stoppe ut
et lite dyr eller fugl fra bunnen av. For
eksempel en kråke, rype, mink, mår.
Eller en hodemontasje. Eller begge deler.
Prøven tar en uke, så det skulle holde
for hele prosessen. Men så skal man
planlegge, velge materialer og forklare
hvorfor man gjør de valgene man gjør.
- Det jeg liker så godt her er å skape noe
med hendene, skape noe helt fra bunnen
av og nærmest få liv i en død pels.
Inne i verkstedet står en stabel med
sammenbrettede, stive, saltede
skinn. Lars og Kim tar oss
med ut i showrommet for
å vise hva ett av skinnene
skal bli til. Og det er helt utrolig at det
mulig å få noe så livaktig utav den harde
skinnbiten.
- Selvfølgelig er det ikke alt i dette
faget som er like moro. Det er for
eksempel mye vond lukt. Og det
å stå å vrenge et dødt dyr er jo
ikke det aller mest delikate
man kan tenke seg, forteller
Kim.
- Jeg synes hodemontas
jer er det morsomste å
jobbe med, men du kan
også si at selve varia
sjonen i faget gjør det
spennende. Vi har for
eksempel stoppet ut flere store montasjer
for kunstneren Morten Viskum. Vi har
for øyeblikket inne en bestilling på en hel
giraff. Vi har også til tider store oppdrag
for museer.
Kropp av skum
Posituren er viktig
Utstoppet fugl