Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  14 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 14 / 68 Next Page
Page Background

14

YRKE

MAI 2015

Det er et svært møysommelig arbeid å få

dette til.

Noen ganger bruker vi en helt annen

teknikk, nemlig å helstøpe kroppen

i polyuretanskum. Det blir mer som

skulpturering. Det gir store muligheter

for å skjære bort, slipe litt, eller lime på

litt nytt, før vi trer på pelsen. Skal det

sitte på et gevir, eller horn, må vi støpe

inn eller lime på en treplate der dette skal

festes.

Faget er preget av rask utvikling. Dette

gjelder både nye materialer (som f eks

skum) og nye teknikker.

Tar ikke alt

- Normalt sier jeg nei til å stoppe ut

kjæledyr. Vi kan gjøre unntak for

papegøyer, men ellers vil jeg ikke

ha slike oppdrag.

Hvis noen kommer med fredede dyr,

er det helt spesielle rutiner.

Det er selvsagt fullt

mulig å komme over

en død spurvehauk i

skogen. Men da må

jeg for det første ha

fulle personalia, inklu­

sive fødselsnummer. Jeg må

ha helt nøyaktig funnsted og tidspunkt,

og så må jeg kontakte viltnemnd/natur­

forvaltning.

Alt fallvilt i Norge tilfaller egentlig

Staten, dvs at hvis du kjører i hjel et

rådyr, så er det ikke ditt. Men du kan

søke om å få overta det.

Ser jeg noe som helt klart er ulovlig, sier

jeg tvert nei. Jeg har mer enn nok å gjøre

av andre oppdrag.

Kim

3. generasjon Kofoed skal ta fagbrevet

til høsten og er lærling hos sin far. Kim

forteller at han også nærmest har vokst

opp i verkstedet og var med på jakt fra

han var 5 år, men likevel var ikke taksi­

dermist den store drømmen fra starten

av.

- Jeg begynte på videregående på TIP.

Men det ble fort klart for meg

at dette ikke var tingen.

Og da hadde tanken

på å følge i fars

fotspor modnet litt. Så ble vi enige om at

jeg skulle prøve meg her, og siden har jeg

aldri vært i tvil. Så jeg ble lærling her og

skal ta fagbrevet nå til høsten.

Pappa Lars skyter inn at han selv er sen­

sor i faget, og at han har hatt 5 lærlinger

tidligere, men at han jo ikke kan involv­

eres når Kim skal ta fagprøven. Selve

prøven blir sannsynligvis å stoppe ut

et lite dyr eller fugl fra bunnen av. For

eksempel en kråke, rype, mink, mår.

Eller en hodemontasje. Eller begge deler.

Prøven tar en uke, så det skulle holde

for hele prosessen. Men så skal man

planlegge, velge materialer og forklare

hvorfor man gjør de valgene man gjør.

- Det jeg liker så godt her er å skape noe

med hendene, skape noe helt fra bunnen

av og nærmest få liv i en død pels.

Inne i verkstedet står en stabel med

sammenbrettede, stive, saltede

skinn. Lars og Kim tar oss

med ut i showrommet for

å vise hva ett av skinnene

skal bli til. Og det er helt utrolig at det

mulig å få noe så livaktig utav den harde

skinnbiten.

- Selvfølgelig er det ikke alt i dette

faget som er like moro. Det er for

eksempel mye vond lukt. Og det

å stå å vrenge et dødt dyr er jo

ikke det aller mest delikate

man kan tenke seg, forteller

Kim.

- Jeg synes hodemontas­

jer er det morsomste å

jobbe med, men du kan

også si at selve varia­

sjonen i faget gjør det

spennende. Vi har for

eksempel stoppet ut flere store montasjer

for kunstneren Morten Viskum. Vi har

for øyeblikket inne en bestilling på en hel

giraff. Vi har også til tider store oppdrag

for museer.

Kropp av skum

Posituren er viktig

Utstoppet fugl