103 / 528
Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
101
26. Skråninger mot vann
261. Elveforbygning
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal kontaktes i forbindelse
med planlegging av inngrep som antas å få nevneverdig virkning på
omgivelsene og konsekvenser for hydrologiske og biologiske forhold i
vassdrag. Mulig oppstuving og erosjonsforholdene skal vurderes. Det følger
av naturmangfoldloven kap. II § 7 at prinsippene i lovens §§ 8 til 12 skal
legges til grunn som retningslinje ved utøving av offentlig myndighet etter
annet regelverk.
261.1 Forundersøkelser
Følgende forhold skal legges til grunn for vurdering og beregning av
erosjonssikring:
Hydrauliske forhold
Høyeste og laveste vannstand med tilhørende strømhastighet i ulike
deler av elveløpet.
Islegging, isgang og virkning av dette på strømforholdene.
Normalt legges 200 års gjentaksintervall med tillegg av en sikkerhetsmargin
til grunn for dimensjonerende flom ved erosjonssikring av permanente
anlegg. Ved midlertidige arbeider kan mindre gjentaksintervall benyttes, og
det kan også tas sesonghensyn. Disse valg skal gjøres i samråd med NVE.
Geometriske/geotekniske forhold
Bunnprofil, skråningshelning, elveløpets geometri (rettlinjet/-
innerkurve/ytterkurve)
Løsmassenes korngradering
Elveskråningens stabilitet
Erosjonsaktivitet
Elveløpets erosjonsstabilitet, lokalisering og omfang av erosjon.
I de fleste tilfeller vil opplysninger fra lokalbefolkningen, sammen med enkle
observasjoner og målinger, gi et rimelig vurderingsgrunnlag. Det er viktig at
strømningsforløp og vannhastighet kartlegges både oppstrøms og nedstrøms
for det planlagte vegprosjektet for å kunne vurdere effekten på strømnings-
forholdene og mulig erosjon i elva. Modellforsøk kan være nødvendig.
261.2 Sikringsmetoder
Elveforbygning med dekningslag av stein er den vanligste sikringsmetode.
Alternative utførelser kan være bruk av:
gradert filter
steinkurver/steinmadrasser
261.2
Vedrørende valg av sikrings-
metoder, dimensjonering og
utførelse, se Håndbok V221
Grunnforsterkning, fyllinger og
skråninger (Ref. 9), eller
Vassdragshåndboka fra NVE
(Ref. 17). NVE har også
utarbeidet en ”Veileder for
dimensjonering av erosjons-
sikringer av stein” (Ref. 18).
Om krav til steinmaterialer, se
også NS-EN 13383.
261.
Ved ethvert inngrep i et elveprofil,
f.eks. ved utfylling, graving,
bygging av brupilarer osv, vil det
oppstå endringer i strømnings-
tilstanden som ofte kan forårsake
endret erosjonsaktivitet i elve-
skråningene eller rundt
brupilarene. Innsnevring eller
utvidelse av profilet vil normalt ha
virkning på strømforholdene både
oppstrøms og nedstrøms, i
ugunstigste fall over betydelige
elvestrekninger.
I mange bekke- og elveløp foregår
det en naturlig erosjon som kan få
betydning selv for konstruksjoner
som ikke er i direkte berøring med
vannet.
Norges vassdrags- og energi-
direktorat (NVE) har måledata og
erfaringsgrunnlag fra en rekke
vassdrag. Om nødvendig utføres
målinger, ev. med bistand fra
sakkyndig.
Se også kap. 403. Generelt om
vegens linjepålegg i forhold til
flom, se håndbok N100 (Ref. 3)
kap. C.2.
Inngrep i vassdrag er regulert i
følgende lover:
plan- og bygningsloven
vannressursloven
friluftsloven
laksefiske og
innlandsfiskeloven
naturvernloven
forurensningsloven
Det henvises også til NVE
retningslinjer 2/2011
Flaum- og
skredfare i arealplanar
(Ref. 21).