219 / 528
Kapittel 5 – Vegfundament
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
217
511. Frostsikring
511.1 Behov for frostsikring
Kravene til frostsikring som er angitt i figur 511.1, gjelder for steder hvor
materialer i grunnen er i telefarlighetsklasse T3 eller T4.
For veger med ÅDT mindre enn 1500 skal behov for frostsikring vurderes på
strekninger der problemer knyttet til ujevne telehiv kan forventes.
1) Begrepet «maks» betyr i denne sammenheng at den angitte tykkelse
normalt er tilstrekkelig til å unngå uakseptable telehiv selv om frostdybden er
større.
2) Tiltak for å unngå ujevnt telehiv skal baseres på frostmengden F10.
Figur 511.1
Dimensjonerende frostmengde og maksimum tykkelse av
overbygning.
Behovet for frostsikring skal vurderes ved planlegging av
grunnundersøkelser, og skal inngå i grunnlaget for inndeling i homogene
seksjoner se pkt. 510.3.
Overgangen mellom frostsikret og ikke frostsikret veg skal utkiles. Se pkt.
512.7.
511.2 Valg av frostsikringsmetode
Valg av frostsikringsmetode bør baseres på en vurdering av flere alternativer
og bestemmes ut fra hvilken metode som gir den beste løsning med hensyn
til kostnader, gjennomføring av arbeidene, samt forventet fremtidig
vedlikehold av vegen.
Forutsatt noenlunde like kostnader for de forskjellige alternativer, bør valg av
frostsikringsmetode/materiale gjøres etter følgende prioritering:
1. Sand- og grusmaterialer
2. Knust fjell
3. Lettklinker eller skumglass (granulære frostsikringsmaterialer)
4. Isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS)
ÅDT
Ant.
kjørefelt
Telefarlig-
hetsklasse
Frostsikring
Dim. frostmengde
Maks
1)
tykkelse
overbygning
> 8000
4 eller
flere
T3, T4
F
100
2,4 m
> 8000
< 4
T3, T4
F
10
2,4 m
1501 -
8 000
T3, T4
F
10
1,8 m
≤ 1500
T3, T4
Tiltak for å unngå
ujevnt telehiv skal
vurderes
2)
1,8 m
511.2
Ved spesielt åpne steinmaterialer
kan frosten gå dypt. Det er aktuelt
å ta hensyn til dette ved
dimensjoneringen.
Vurdering av isingsforhold kan tilsi
at en begrenser bruken av
isolasjonsmaterialer.
511.1
Dimensjonering på grunnlag av
figur 512.2 sikrer bæreevnen,
men hindrer ikke nødvendigvis
frosten å trenge ned i grunnen. I
dette punktet settes krav til type
og tykkelse av materialer for å
redusere frostnedtrengningen i
grunnen.
Arbeidsgangen ved dimensjon-
ering er nærmere beskrevet i
Vedlegg 1. Her finner man også
eksempler på dimensjonering.
Om frostsikring av veg med
betongdekke, se også kap. 513.2.
Når graden av forventede, ujevne
telehiv skal bedømmes, er det
ikke bare variasjon i materialer i
grunnen som må vurderes, men
også i hvilken grad det finnes
bløte eller vannførende lag i
området.
Grunnundersøkelsene (se pkt.
510.3) vil alltid danne grunnlaget
for vurderingen, men i tillegg vil
det kunne ligge mye informasjon i
det en erfaren planlegger/geo-
tekniker kan lese ut av terrenget.
Kjennskap til setningsforhold og
telehiv på eksisterende veger i
samme område kan også være til
hjelp for vurderingene.