215 / 528
Kapittel 5 – Vegfundament
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
213
Vegtype
Antall profiler pr. km hvor det tas prøver
Hovedveger ÅDT > 1500
8
Hovedveger ÅDT ≤ 1500
Samleveger og atkomstveger
4
1)
1) Det bør fokuseres på områder der spesielle problemer knyttet til bæreevne
og/eller ujevne telehiv er ventet. For eksempel overganger mellom
fylling/skjæring og undergrunn med ulik telefarlighet (fra kvartærgeologisk kart),
fundamentering på bløt undergrunn eller erfaringer med eksisterende veg som
tilsier problemer.
Figur 510.6 Minste antall prøver for bestemmelse av bæreevnegruppen
innenfor området med behov for grunnundersøkelser iht.
figur 510.5.
510.4 Materialer til vegoverbygning
510.41
Bruksområder
Figurene 510.7, 510.8 og 624.2 viser bruksområder for de mest aktuelle
materialer til bærelag, forsterkningslag og vegdekke.
Til bærelag bør det benyttes stabiliserte materialer eller åpne pukkbærelag.
Bruk av knust grus bør begrenses, som vist i figur 510.7.
Bærelagstype
Øvre bærelag
Nedre bærelag
Trafikkgrupppe
1)
Trafikkgruppe
1)
A B C D E F
A B C D E F
Knust grus
2)
Gk
2)
Knust fjell
Fk
Asfaltert grus
Ag
Asfaltert pukk
Ap
Penetrert pukk
Pp
Gjenbruksasfalt
3)
Gja
Knust asfalt
Ak
1) Nedre grense er økonomisk betinget. Øvre grense er satt av funksjonsmessige
årsaker.
2) Knust grus brukes ikke på riksveg eller som øvre bærelag på veger med N > 0,2
mill.
3) Bruken av Gja bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, se pkt 512.6.
Figur 510.7
Bruksområder for materialer i bærelag
Trafikkgrupppe
A
B
C
D
E
F
Grus
G
Pukk, kult
P, K
Gjenbruksbetong Gjb
Figur 510.8
Bruksområder for materialer i forsterkningslag