N200 Vegbygging

Kapittel 5 – Vegfundament

212

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

Figur 510.4

Eksempler på telefarlighetsklassifisering

Grunnundersøkelser

Grunnforholdene skal kartlegges ved prøvetaking og klassifisering av

jordartene i veglinjen. Nødvendig behov for grunnundersøkelser, som

grunnlag for dimensjonering av overbygningen, skal kartlegges med

metodikken vist i figur 510.5.

Innenfor områder med behov for grunnundersøkelser skal minimum omfang

være som vist i figur 510.6. I tillegg skal det minimum være 1

prøvetakingsprofil pr. homogen seksjon. Prøveomfanget er under

forutsetning av at kvartærgeologiske forhold og terreng tilsier homogene

grunnforhold. Kartlegging med tanke på behov for frostsikring skal inngå i

undersøkelsen og omfatte en vurdering av grunnens telefarlighet se kap. 511.

1) Hvis veglinjen går i grensen mellom grunnforhold T3-T4 og T1-T2 skal området

klassifiseres som T3-T4 pga. kartenes unøyaktighet (+/- 50m på et 1:50 000

kart)

2) Forutsetningen for å ikke utføre grunnundersøkelser er at det skal beskrives

rensk til fast fjell innenfor disse områdene

Figur 510.5 Behov for grunnundersøkelser for dimensjonering av

overbygning

Grunnforhold:

Sannsynlig T3-T4 materialer

Grunnforhold

Sannsynlig T1-T2 materialer

Grunnforhold

fra kvartær-

geologisk kart

Tykk morene

Randmorene

Elveavsetning

Breelv- og bresjø-

/innsjøavsetning

Hav- og fjordavsetning,

strandavsetning, tykt dekke

Marin strandavsetning

(Vindavsetning og fyllmasse –

vurderes spesielt)

Tynn morene

Hav- og fjordavsetning,

strandavsetning, tynt dekke

Skred- og forvitringsmateriale

Tynt humus/torvdekke

Bart fjell

(Torv/myr - vurderes normalt

av geotekniker)

Veglinje i

fylling

Fyllingshøyde

> Frostdybde

Fyllingshøyde

< Frostdybde

Trenger ikke grunnundersøkes

Trenger ikke

grunnunder-

søkes

Skal

grunnunder-

søkes

Veglinje i

skjæring

Skal grunnundersøkes

Begrenset grunnundersøkelse

for å fastslå området med T1-T2

510.3

Nødvendig minimumstykkelse av

overbygningen i anleggsfasen er

avhengig av undergrunnens

skjærfasthet, sensitivitet, anleggs-

metode og utstyr. Ved bløt, sensitiv

leire kan minimumstykkelsen f.eks.

reduseres noe ved uttrauing med

gravemaskin i stedet for bruk av

doser som gir mer omrørte masser

i trauet.

På undergrunn av blandingsjord-

arter av silt/finsand kan det også

være tilsvarende bæreevneproblem

i anleggsfasen som på bløt leire.

Problemet er her knyttet til opp-

bløting og tilgang på vann. Ekstra

dreneringstiltak kan være aktuelt,

men ofte vil en økning av forsterk-

ningslagstykkelsen være den beste

løsningen. Planum vil vanligvis

kunne etableres i leire med

skjærfasthet c

>20 kPa og med

sensitivitet mindre enn 5, forutsatt

bruk av lett/egnet anleggsutstyr.

510.3

Grunnundersøkelser som en del av

grunnlaget for geotekniske analyser

og beregninger vil normalt kreve et

større antall prøver. Så langt det er

praktisk mulig, kan disse også inngå

i grunnlaget for dimensjonering.

Prøveserien bør gå ned til minimum

3 meters dybde under planlagt topp

veg. Prøvetaking bør koordineres

med ansvarlig geotekniker og

utføres fortrinnsvis samtidig med

ordinære geotekniske

grunnundersøkelser.

For vurdering av behov for

frostsikring, se pkt. 511.1 og 513.2,

kan det være aktuelt å øke antall

prøver, og/eller foreta spesiell

kartlegging av områder med fare for

stort eller ujevnt telehiv, for

eksempel ved bløte partier,

vannførende lag etc.