Kapittel 5 – Vegfundament
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
231
513.1 Dimensjonering
Minstekravene til overbygningens totale tykkelse er vist i figur 513.2.
Bæreevnegruppe
ÅDT
0-1500
1500-5000
5000-15000
> 15000
3
4
5
6
40
40
50
60
40
40
55
70
50
60
70
90
50
70
80
100
Figur 513.2 Minste overbygningstykkelse, cm
Dersom grunnen består av leire eller silt i bæreevnegruppe 6, bør det foretas
en separat dimensjonering mht. anleggstrafikken. Minimumstykkelser for
forsterkningslaget avhengig av grunnens c
u
-verdi, se figur 511.56.
Undergrunnens bæreevne korrigeres for forsterkningslag og eventuelt
bærelag som legges ut. For denne korreksjonen er det utarbeidet diagram for
materialer med forskjellig lastfordelingskoeffisient, se figur 513.4.
I figur 513.3 er det vist lastfordelingskoeffisient og veiledende E-modul for
noen materialtyper. Ved andre lastfordelingskoeffisienter kan det interpoleres
mellom diagrammene i figur 513.4.
Materialtype
E-modul,
MPa
Lastfordelings-
koeffisient,
a
Asfaltert grus (Ag)
Sementstabilisert grus (Cg)
Asfaltert pukk (Ap)
Penetrert pukk (Pp)
Knust fjell (Fk)
Knust grus (Gk)
Kult, pukk
Forsterkningsgrus
3000
2000
1000
375
250
200
150
110
3,00
1)
2,50
2)
2,00
1,50
1,35
1,25
1,10
1,00
1) Normalverdi for Ag (bindemiddel 50/70 – 160/220)
2) Gjelder ved betongdekke
Figur 513.3 Lastfordelingskoeffisient og veiledende E-modul for noen
materialtyper i forsterkningslag/bærelag, jfr. figur 512.1.
Trafikkbelastning
I dimensjoneringsdiagrammet, figur 513.5, bestemmes dekketykkelsen ut fra
trafikkmengde målt i ”Sum ekvivalente 10 tonn aksler pr. felt i dimensjone-
ringsperioden”. Trafikkmengden beregnes i figur 510.2. Normale parametre
for veg med betongdekke vil være 15 % tunge kjøretøy (hovedveg), 2 %
trafikkvekst pr. år og 20 år dimensjoneringsperiode.
Betongdekket
Bæreevnemessig dimensjonering av betongdekke gjøres ved hjelp av figur
513.5. Tykkelsen gjelder for betong i fasthetsklasse B35. For betong i andre
fasthetsklasser skal tykkelsen multipliseres med en faktor som framgår av
tabellen i figur 513.6. Dekketykkelsen i figur 513.5 gjelder ren
bæreevnemessig dimensjonering og bør økes tilsvarende største tillatte
513.1
Ved dimensjonering av betong-
dekker blir undergrunnens og
fundamentets bæreevne angitt
ved en K-modul. K-modulen er et
uttrykk for den understøttelsen
betongdekket får fra underlaget
og kan bestemmes ved
platebelastningsforsøk med en
plate på 762 mm i diameter.
Platen belastes trinnvis til 70 kPa
og K-modulen beregnes som
platetrykket dividert med ned-
bøyningen (iht. metode 15.328 i
håndbok R211. Ref. 1)
Denne målte K-modulen korri-
geres ved hjelp av laboratorie-
forsøk der undergrunnsmaterialet
i henholdsvis naturlig og vann-
mettet tilstand belastes med et
konsolideringstrykk. Den dimen-
sjonerende K-modul beregnes fra
den målte K-modulen korrigert
med en faktor som er forholdet
mellom konsolideringssetningen
på naturlig og vannmettet prøve.
513.1
Vegfundament
De fleste utenlandske dimensjon-
eringsmetoder legger relativt liten
vekt på undergrunn og fundamen-
tets tykkelse ved dimensjonering
av dekketykkelsen. Det er
imidlertid flere viktige argumenter
for oppbygging av et skikkelig
fundament. Det ene er rent
anleggsteknisk.
Forsterkningslaget må ha en
minste tykkelse for at anleggs-
trafikken og maskiner ikke skal
sette hjulspor og deformere
planum under utleggingen.
Betongutleggeren må også ha et
stabilt og tilstrekkelig jevnt funda-
ment for å kunne legge dekket i
riktig høyde og med riktig tyk-
kelse. Det andre argumentet er
forholdene i teleløsningen. Tele-
løsningen er nokså spesiell for de
nordiske landene, og her må
norske erfaringer tillegges stor
vekt.