Table of Contents Table of Contents
Previous Page  233 / 528 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 233 / 528 Next Page
Page Background

Kapittel 5 – Vegfundament

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

231

513.1 Dimensjonering

Minstekravene til overbygningens totale tykkelse er vist i figur 513.2.

Bæreevnegruppe

ÅDT

0-1500

1500-5000

5000-15000

> 15000

3

4

5

6

40

40

50

60

40

40

55

70

50

60

70

90

50

70

80

100

Figur 513.2 Minste overbygningstykkelse, cm

Dersom grunnen består av leire eller silt i bæreevnegruppe 6, bør det foretas

en separat dimensjonering mht. anleggstrafikken. Minimumstykkelser for

forsterkningslaget avhengig av grunnens c

u

-verdi, se figur 511.56.

Undergrunnens bæreevne korrigeres for forsterkningslag og eventuelt

bærelag som legges ut. For denne korreksjonen er det utarbeidet diagram for

materialer med forskjellig lastfordelingskoeffisient, se figur 513.4.

I figur 513.3 er det vist lastfordelingskoeffisient og veiledende E-modul for

noen materialtyper. Ved andre lastfordelingskoeffisienter kan det interpoleres

mellom diagrammene i figur 513.4.

Materialtype

E-modul,

MPa

Lastfordelings-

koeffisient,

a

Asfaltert grus (Ag)

Sementstabilisert grus (Cg)

Asfaltert pukk (Ap)

Penetrert pukk (Pp)

Knust fjell (Fk)

Knust grus (Gk)

Kult, pukk

Forsterkningsgrus

3000

2000

1000

375

250

200

150

110

3,00

1)

2,50

2)

2,00

1,50

1,35

1,25

1,10

1,00

1) Normalverdi for Ag (bindemiddel 50/70 – 160/220)

2) Gjelder ved betongdekke

Figur 513.3 Lastfordelingskoeffisient og veiledende E-modul for noen

materialtyper i forsterkningslag/bærelag, jfr. figur 512.1.

Trafikkbelastning

I dimensjoneringsdiagrammet, figur 513.5, bestemmes dekketykkelsen ut fra

trafikkmengde målt i ”Sum ekvivalente 10 tonn aksler pr. felt i dimensjone-

ringsperioden”. Trafikkmengden beregnes i figur 510.2. Normale parametre

for veg med betongdekke vil være 15 % tunge kjøretøy (hovedveg), 2 %

trafikkvekst pr. år og 20 år dimensjoneringsperiode.

Betongdekket

Bæreevnemessig dimensjonering av betongdekke gjøres ved hjelp av figur

513.5. Tykkelsen gjelder for betong i fasthetsklasse B35. For betong i andre

fasthetsklasser skal tykkelsen multipliseres med en faktor som framgår av

tabellen i figur 513.6. Dekketykkelsen i figur 513.5 gjelder ren

bæreevnemessig dimensjonering og bør økes tilsvarende største tillatte

513.1

Ved dimensjonering av betong-

dekker blir undergrunnens og

fundamentets bæreevne angitt

ved en K-modul. K-modulen er et

uttrykk for den understøttelsen

betongdekket får fra underlaget

og kan bestemmes ved

platebelastningsforsøk med en

plate på 762 mm i diameter.

Platen belastes trinnvis til 70 kPa

og K-modulen beregnes som

platetrykket dividert med ned-

bøyningen (iht. metode 15.328 i

håndbok R211. Ref. 1)

Denne målte K-modulen korri-

geres ved hjelp av laboratorie-

forsøk der undergrunnsmaterialet

i henholdsvis naturlig og vann-

mettet tilstand belastes med et

konsolideringstrykk. Den dimen-

sjonerende K-modul beregnes fra

den målte K-modulen korrigert

med en faktor som er forholdet

mellom konsolideringssetningen

på naturlig og vannmettet prøve.

513.1

Vegfundament

De fleste utenlandske dimensjon-

eringsmetoder legger relativt liten

vekt på undergrunn og fundamen-

tets tykkelse ved dimensjonering

av dekketykkelsen. Det er

imidlertid flere viktige argumenter

for oppbygging av et skikkelig

fundament. Det ene er rent

anleggsteknisk.

Forsterkningslaget må ha en

minste tykkelse for at anleggs-

trafikken og maskiner ikke skal

sette hjulspor og deformere

planum under utleggingen.

Betongutleggeren må også ha et

stabilt og tilstrekkelig jevnt funda-

ment for å kunne legge dekket i

riktig høyde og med riktig tyk-

kelse. Det andre argumentet er

forholdene i teleløsningen. Tele-

løsningen er nokså spesiell for de

nordiske landene, og her må

norske erfaringer tillegges stor

vekt.