N200 Vegbygging

Kapittel 7 – Vegutstyr og miljøtiltak

418

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

Trær

Trær krever et minimum jordvolum på 1 m

. Dette forutsetter at trerøttene

har et langt større volum løsmasser tilgjengelig. Der det brukes klumpplanter

skal klumpen være gjennomrotet (jfr. NS 4402 – Ref. 34). Oppbygging av

plantefelt skal tilpasses den enkelte arts behov.

Trærne skal ikke plantes dypere enn de har stått i planteskolen (figur 743.2)

Trær som får stammediameter over 100 mm målt 400 mm over bakken (figur

743.3) bør plantes så langt unna vegen at rekkverk blir unødvendig. Det vises

til rekkverksnormalene (Ref. 8).

I by og tettstedsnære områder, der trærne er utsatt for hærverk bør store trær

brukes, minimum stammeomkrets på 180-200 mm anbefales. Trærne skal

støttes opp de første årene etter planting. Oppstøttingen skal etterses så den

ikke gnager på barken på stamme eller greiner. Oppstøttingen skal fjernes når

treet er godt forankret etter ny rotvekst, normalt innen 2-3 år.

Stauder, sommerblomster og blomstereng

Stauder, sommerblomster og blomstereng har varierende krav til jord og

næring, som ikke omtales nærmere her.

Lave markdekkere og rabattroser

Lave markdekkere og rabattroser har varierende krav til jord og næring som

ikke omtales her. Bruken bør begrenses, også i by- og tettstedsnære områder.

Bare særlig nøysomme stauder og sommerblomster som dekker godt mot

ugras bør brukes.

Ved revegetering og masseplanting i natur- og kulturlandskapet anbefales det

å plante minimum 2 år gamle planter. Det kan også satses på naturlig revege-

tering (Ref. 28).

Naturlig revegetering

Naturlig revegetering er i første rekke aktuelt utenfor tettbygd strøk. Dette

kan skje ved tilbakelegging av toppjord der oppspiring skjer fra jordas

naturlige frøbank og rester av plantemateriale i tillegg til frø som etter hvert

spres fra eksisterende vegetasjonen på stedet. Også på undergrunnsjord vil

det gradvis skje naturlig revegetering ved spredning av frø fra lokal vegeta-

sjon, men vegetasjonsdekningen vil ofte bli dårligere eller skje langsommere.

På undergrunnsjord kan det være aktuelt med svak gjødsling for å stimulere

til raskere etablering. Det vises til Håndbok V271 Vegetasjon ved trafikkårer

(Ref. 25) og Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger (Ref.

29) for råd om gjødsling og kalking.

Toppjord som tas vare på for senere påføring på skråninger skal lagres i

maksimum 2 m høye ranker i byggeperioden. Tiden fra toppmassene tas av

til de legges tilbake igjen bør være så kort som mulig. Rankene skal ikke

komprimeres verken fra toppen eller sideveis. Overflatemassene påføres i et

100 mm tykt lag på skråninger og fyllinger etter planeringen. Det er viktig at

det øverste laget og massene under ikke blir komprimert av tunge maskiner

eller planert for glatte. Glatt planert jord er lite spirevennlig og kan hindre

transport av vann og næring i og mellom jordlagene (det vises til pkt. 741.).

Fig. 743.2 Plantedybde for trær

Figur 743.3 Trær som oppnår en

viss størrelse på stammen bør

plasseres så langt unna vegen at

rekkverk blir unødvendig. Se også

håndbok N101 (Ref. 8).