488 / 528
Vedlegg 9 – Forsterkningstiltak
486
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
Figur V9.3 Åpen sidegrøft kan medføre behov for
grunnerverv
Figur V9.4 Lukket sidegrøft sikrer bedre bæreevne
langs skulder. Drensledningen bør
tilpasses slik at den kan føres inn i
eksisterende stikkrenne/kum
Med dimensjonerende overbygning forstås den nye
forsterkningen, samt hele eller deler av den eksisterende
overbygningen.
Ved drenering vil det i mange tilfeller oppstå setninger
når vegkroppen tørker.
Åpen sidegrøft er ofte vanskelig å gjennomføre innenfor
eksisterende vegområde. For å tilfredsstille krav til
skråningshelning er det som regel nødvendig med
grunnerverv.
V9.3 Breddeutvidelse
På veger med liten bredde vil svake vegkanter
kunne gi tilsvarende problemer som dårlig bære-
evne. Breddeutvidelse, ensidig eller tosidig, kan da
være et forsterkningselement. Tverrprofil og takfall
skal ivaretas ved breddeutvidelsen (vegens senter-
linje vil normalt bli forskjøvet).
Ved breddeutvidelse bør endelig slitelag legges 1-2
år etter at forsterknings-/bærelagsarbeidene er
avsluttet.
Figur V9.5 Eksempel på ensidig breddeutvidelse
Innspenning av breddeutvidelsen ved bruk av
armeringsnett og/eller fiberduk, kan være en aktuell
metode.
V9.4 Dekke
På veger med fast dekke kan nytt asfaltdekke være
et forsterkningselement for å bedre dekke-
tilstanden, bæreevnen vil samtidig bli forbedret.
Stive bituminøse dekker, f.eks. asfaltbetong (Ab), bør
benyttes på høytrafikkerte veger ved forsterkning til
teleløsningsbæreevne. Mykere dekker, f.eks. mykasfalt
(Ma) og dobbel overflatebehandling med grus (Dog), bør
benyttes på lavtrafikkerte veger og ved forsterkning til
sommerbæreevne.
V9.5 Dekke + bærelag
For å bedre framkommeligheten og/eller øke bære-
evnen, samt ved overgang fra grusdekke til fast
dekke, kan det være nødvendig med en forsterk-
ning som i tillegg til nytt dekke innbefatter et
bærelag.
Bærelag direkte på dårlig fundamentert grusveg
eller på veg med sterkt krakelert og/eller opp-
sprukket asfaltdekke skal være drenerende. Der det
er fare for oppressing av underliggende material,
kan fiberduk benyttes, se nedenfor om armering.
På veg med lite eller ikke oppsprukket asfaltdekke
og ved forsterkning til teleløsningsbæreevne, kan
også andre bærelagstyper benyttes, for eksempel
sementstabiliserte materialer, se figur V9.1.
Figur V9.6 Drenerende bærelag, f.eks. Pp
Figur V9.7 Bitumenstabilisering av eksisterende
bærelag og dekke
Pp, Fp og Ap kan brukes som drenerende bærelag. Pp
og Ap er best egnet dersom trafikken ønskes påsatt
umiddelbart. Dypstabilisering ved hjelp av bitumen-
emulsjon eller skumbitumen er aktuelt på veg med
tilfredsstillende drenering og med tynt asfaltdekke, f.eks.
Dog, over gammelt grusbærelag. Ved verksstabilisering
(sement eller bitumen) av eksisterende grusbærelag bør
dette kombineres med et underliggende drenerende lag.
Gjenbruk av freste asfaltmasser tilsatt bitumenemulsjon