N200 Vegbygging

Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

227. Rensk av bergskjæringer

Veggene i en skjæring skal renskes for løst fjell. De mest anvendte renske-

måter er manuell rensk, spyling med høyt vanntrykk og hydraulisk hammer.

Større blokker eller flak som kan tenkes å gli ut, fjernes eller sikres med

bergbolter, utstøping e.l. For utstikkende punkter med en form som vil

bremse eller deformere kjøretøyet slik at alvorlige personskader kan

påregnes, så gjelder krav gitt i rekkverksnormalen, pkt. 2.6 i Håndbok N101

(Ref. 8).

228. Sikring av bergskjæringer

For vurdering av sikring, se også VD-rapport nr. 32

Sikring av veger mot

steinskred

(Ref. 24).

De mest benyttede sikringsmetodene er rensk og bolting av ”låseblokker”.

Ved tett oppsprukket berg (midlere sprekkeavstand er mindre enn 0,3 m ved

minst to sprekkesett) bør det i tillegg brukes bergbånd og steinsprangnett.

Noe avhengig av de geologiske forholdene kan nettet enten være fastboltet

eller løsthengende. Den siste varianten kan være aktuell der det er romslig

fanggrøft. Der det er markert vannsig bør det vurderes å bore drenasjehull

som indikert på figur 228.1. På steder med mye oppknust berg med leire

(store knusningssoner) kan fiberarmert sprøytebetong benyttes, supplert med

innstøpte bolter. Det er da viktig at det bores drenasjehull for vann.

Figur 228.1 Prinsipp for sikring av bergskråning/-skjæring med nett.

Nettet bør avsluttes ca. 2 meter over grøft for å hindre klatring

og lek i nettet.

228.

Vanlige forundersøkelser består i

geologisk kartlegging, registrering

og vurdering av ras-sår og tid-

ligere eller pågående bevegelser.

Forekomst av steinsprang,

spesielt begynnende aktivitet, kan

være et varsel om at et større

område er i ferd med å bli ustabilt.

Ved bruk av fiberarmert sprøyte-

betong bør denne ha en kvalitet

på B35 og E 1000. Ved mye vann

bør det bores 2 – 3 m lange

drenasjehull (eks. Ø 75 mm) for å

hindre frostsprengning.