N200 Vegbygging

Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger

Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)

en ønsker at fortrengning skal skje. Slangene vektes med armeringsjern som

lodd for at de ikke skal flyte opp. Etter at utfylling er foretatt, lades slangene

og sprengning foretas.

Figur 231.4 Massefortrengning ved sprengning i plastslanger plassert

på sjøbunn

Hvis det under fortrengningsarbeider ved sprengning ikke skjer noen beveg-

else umiddelbart etter at sprengning er foretatt, må det utvises forsiktighet

ved trafikkering av tippen i en periode etter sprengningen. Det er kjent at

glidninger har skjedd i etterfølgende halvtime. Det bør utvises spesiell

forsiktighet i dilatante masser (for eksempel silt og finsand). Generelt bør

tipp ikke trafikkeres før tidligst en time etter sprengning.

Kontrollarbeid ved masseutskifting

All masseutskifting under vegfyllinger og andre vegkonstruksjoner bør fore-

tas med grunnlag i nøyaktige grunnundersøkelser. Det skal føres kontroll

med og dokumenteres at utskiftingen har nådd tilstrekkelig dybde, og at side-

skråningene under terreng er som forutsatt.

232. Forbelastning

Forbelastning er en metode for å påskynde setningene i grunnen.

Fyllingen skal legges ut høyere enn ferdig veg, slik at grunnen får en større

belastning enn fra den prosjekterte vegfyllingen. Størrelsen på forbelast-

ningen skal ikke være så stor at stabiliteten blir kritisk.

Forbelastningen kan fjernes når en har nådd den beregnede primærsetning for

vegfyllingen uten forbelastning, se figur 232.1. Tidsmessig oppnås en

vesentlig gevinst sammenlignet med setningsforløpet av fylling uten for-

belastning.

232.

Eksempelvis vil det med et 10 m

tykt leirlag og tosidig drenering

med permeabelt lag under

leirlaget, ta ca 1 år til primær-

setningene er oppnådd ved 2 m

forbelastning på 4 m fylling. Ved

bruk av vertikaldren kan denne

tiden reduseres ytterligere. Se

Håndbok V221 Grunnforsterkning,

fyllinger og skråninger (Ref. 9).