Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
75
23. Grunnforsterkning
230. Generelt
Ved vegbygging på dårlig grunn kan det oppstå glidninger eller skadelige
deformasjoner. Forholdene skal avklares ved grunnundersøkelser på plan-
leggingsstadiet. Forskjellige grunnforsterkningstiltak er vist i figur 230.1.
Figuren gir et bilde av når de ulike metodene kan være aktuelle. På basis av
grunnundersøkelser, funksjonskrav og kostnadsoptimalisering av faglig sak-
kyndige skal valg av forsterkningsmetode foretas.
Tiltak
(Se også Hb V221)
Problem
Setningsømfintlig
undergrunn
Overflate-
stabilitet
Stabilitet i
undergrunn
Masseutskifting
X
X
X
Forbelastning
X
Motfylling
X
Lette masser
X
X
Peling under fylling
X
X
Kalk og sementpeler
X
X
Grunnvannsenking
X
Myrbru
X
X
Vertikale dren
X
(X)
Armering
X
Tegnforklaring:
X Egnet/aktuell løsning
(X) Lite aktuell løsning
Figur 230.1 Grunnforsterkningstiltak
231. Masseutskifting
Lite bæredyktige løsmasser kan i enkelte tilfeller erstattes med f.eks. stein-
masser.
Masseutskifting kan utføres på følgende måter:
ved graving og gjenfylling
ved kontinuerlig fortrengning foran fyllingstippen
ved nedsprengning og/eller en kombinasjon av graving og
fortrengning
230
Grunnforsterkning er nærmere
omtalt i Håndbok V221 Grunn-
forsterkning, fyllinger og skrånin-
ger (Ref. 9) og Håndbok V220
Geoteknikk i vegbygging (Ref. 2).
Med dårlig grunn menes:
torv
humusholdige masser
bløt leire
bløt silt
Andre metoder (se Håndbok V221
Grunnforsterkning, fyllinger og
skråninger (Ref. 9)):
frysing
jetinjisering
overflatestabilisering med kalk
Grunnforsterkning som skjær-
fasthetsøkning ved tilføring av salt
i leire gjennom saltbrønner og
reduksjon av vanninnhold ved
bruk av elektroosmose har også
vært benyttet, men på grunn av at
nevnte prosesser går svært
langsomt, har anvendelsen vært
begrenset.
231.
Se kap. 1.3 i Håndbok V221
Grunnforsterkning, fyllinger og
skråninger (Ref. 9) vedrørende
utførelse.