95 / 528
Kapittel 2 – Underbygning og vegskråninger
Håndbok N200 Vegbygging (juni 2014)
93
251. Fyllingsskråning
Skråningshelningen skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og
erosjonsforholdene. Dersom det er tvil om stabilitetsforholdene, skal det
foretas geotekniske undersøkelser for å fastsette skråningshelningen. Figur
251.1 og 251.2 viser de største skråningshelninger som skal benyttes.
Avhengig av skråningshelning og fyllingshøyde vurderes behov for rekkverk
i henhold til Håndbok N101
Rekkverk og vegens sideområder
(Ref. 8).
Materialer
Største skråningshelning
Stein
Grus
Sand
Finsand/silt
Leire
1: 1,25
1)
1:1,5
1:1,5
1:2
Se figur 251.2
1) Fylling av sprengt stein kan legges med helning brattere enn 1:1,25.
Det forutsettes lagvis utlegging og stein med egnet form og størrelse i
skråningsflaten.
Figur 251.1 Største skråningshelning for vegfyllinger
Figur 251.2 Største tillatte skråningshelning for leirfylling *
)
Fylling av sprengt stein under vann bør normalt ikke ha brattere helning enn
1:1,3. Skråningshelningen skal kontrolleres ved profilering eller dykker og
eventuelt justeres/utjevnes, for eksempel ved sprengning.
252. Rensk
Under fyllinger skal busker og kratt kuttes ned til terrenget og fjernes. Hogst-
avfall skal også fjernes. I tillegg skal alle stubber som ligger nærmere
profilhøyden enn 3,0 m graves opp og fjernes.
Når det benyttes fyllmasse som krever lagtykkelser på mellom 20 og 60 cm,
skal stein (på terreng) større enn lagtykkelsen fjernes i veglinja.
Humusholdig jord skal skaves av terrenget under fyllinger som er lavere enn
3,0 m.
Dersom ikke en høyere nytteverdi tilsier at grastorv, skogstorv og jord blir
fjernet, gjelder følgende: Humusholdig jord skal fjernes under fyllinger der
terrenget skråner 1:6 eller mer i vegens tverretning. Humusholdig jord skal
også fjernes i slakere terreng under fyllinger når det stilles særlig strenge
krav til setnings- og stabilitetsforhold.
251.
I forbindelse med landskaps-
messig behandling av veg-
omgivelsene kan det være
ønskelig å velge andre utfor-
minger når det gjelder skrån-
ingene. Slik utforming gjøres i
samarbeid med grunneier og
landskapsarkitekt.
Slakere helning vurderes bl.a. ved
fare for erosjon, stående grunn-
vannstand i fyllingen m.m. Se kap.
26 og Håndbok V221 Grunnfor-
sterkning, fyllinger og skråninger
(Ref. 9).
Rekkverk kan elimineres ved ut-
slaking av skråningene, se Hånd-
bok N101
Rekkverk og vegens
sideområder
(Ref. 8). Se også
Håndbok V220 Geoteknikk i
vegbygging (Ref. 2).
*) I en del tilfeller kan det være
vanskelig å holde helning 1:2 i
den øvre del av fyllingen. I områ-
der med høyt vanninnhold i leira
(> 25 %) bør en derfor vurdere å
benytte slakere helning. Dette
reflekterer også på behov for
rekkverk, se Håndbok N101 Rekk-
verk og vegens sideområder (Ref.
8).