Utdanning nr. 18 - 2016

20 / 60

20 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016
Læreren ga d
jenta språket
– Det var Gunvor som fikk meg til å knekke
samisk-koden, sier Aili Keskitalo.
TEKST KirstenRopeid
Min favorittlærer
Aili er sametingspresident og var førsteklassing
ved videregående skole i Kautokeino 1984.
I dag er favorittlæreren Gunvor Guttorm pro-
fessor i duodji, tradisjonelt samisk håndverk og
kunsthåndverk, ved Samisk høgskole. Men Aili
Keskitalo hadde henne i samisk som andrespråk.
– Duodji har alltid vært mitt hovedområde. Men
skal du holde på med et slikt felt, kan du ikke bare
gjøre. Du må beskrive, både gjennomføringa og
produktet. Og folk har ikke bare utført duodji. De
har samtalt om det. For å kunne gå inn i denne
sida ved duodji tok jeg universitetsstudier i samisk
språk, forteller hun.
Med den bakgrunnen ble Gunvor Guttom ansatt
som lærer i samisk som andrespråk ved videregå-
ende skole i Kautokeino, ved sida av deltidsstilling
som formingslærer i både grunnskole og videregå-
ende skole.
Nervøs
– Jeg var språklærer bare noen få år, før det ble
duodji på fulltid. Før det første året som språklæ-
rer var jeg svært nervøs. Jeg skulle bare ha ei lita
gruppe på fire-fem elever. Men de var alle barn
av velutdanna foreldre med sterkt samepolitisk
engasjement, sier Gunvor Guttorm.
– Hvorfor hadde ikke barn, oppvokst i Kautokeino
og med samepolitisk engasjerte foreldre, samisk som
førstespråk?
– Jeg var et barn av min tid, sier Aili Keskitalo.
– Mine foreldre var lærere. Begge hadde samisk
som førstespråk. Under lærerutdanninga ble de
likevel lært at halvspråklighet var uheldig og
måtte unngås. Førstespråket må på plass før du
kan begynne å lære det neste. Derfor skulle jeg
lære norsk først, forteller hun.
11 år gammel fikk Aili ei søster. Nå revurderte
foreldra språktaktikken. Den vesle skulle lære
samisk fra starten.
– Vi lærte samisk samtidig, vi to, sier Aili Keskitalo.
På skolen hadde hun samisk som andrespråk.
– Den undervisninga var i svært stor grad bygd
opp rundt grammatikk. Å kunne bruke språket sto
ikke sentralt.
– Oppveksten i Kautokeino må vel likevel ha gitt deg
omfattende passiv kunnskap i samisk?
– Kunnskapen lå forsegla bak lås og slå. Jeg
kunne ikke ta den aktivt i bruk. Helt til jeg fikk
Gunvor som lærer, sier Aili Keskitalo.
Praktiske ord-øvelser
Av klassen på om lag 16 stykker som begynte på
videregående skole i Kautokeino høsten 1984,
hadde tre fjerdedeler samisk som hovedmål.
– Den vesle flokken med samisk som andre-
språk var svært stille. Ikke minst var jenta som het
Aili stille, minnes Gunvor Guttorm.
– Jeg forsto at det viktigste jeg kunne gjøre, var
Aili Keskitalo
(48)
President i Sametinget.
Sametingsrepresen-
tant for Norske Samers
Riksforbund siden
2005.
President 2007–2009
og fra 2013.
Master i offentlig
administrasjon fra
København handels-
høgskole.
Masteroppgave om
høyere utdannings-
institusjoner for urfolk.
«Hun utfordra oss til å
fortelle og beskrive.»
Aili Keskitalo om
favorittlæreren Gunvor Guttorm
FOTO KENNETHHÆTTA/SAMETINGET