8 / 60
8 |
UTDANNING
nr. 18/28. oktober 2016
Aktuelt
navn
«Barneraneren» er enhybridfilm. Hvorfor bestemte
dudeg for å lage enfilm i dette formatet?
For det første hadde mediene skapt et stort stigma
rundt hele saken. Jeg synes derfor det var vanskelig
at Noah, somhar hovedrollen, skulle representere alle
barneranerne. For det andre var det mye indre justis
innad i miljøet jeg skulle skildre: Folk var redd for å
bli oppfatta som tystere, og derfor var det ikke lurt at
jeg hang rundt der hele tida. Derfor bestemte vi oss
sammen for å vente og ta tiden til hjelp. Vi intervjuet
hamog vennene hans hjemme hosmeg i en ti måne-
ders tid. Basert på intervjuene skrev jeg et manus om
de viktigste hendelsene fra de var 15–17 år.
Du har i et tidligere intervju etterlyst ungdoms-
domstoler i Norge. Hvorfor?
Da jeg fulgte saken i tingretten i Oslo, opplevde jeg
at de som jeg da intervjuet og ble kjent med, ikke
forsto omfanget av det de var med på. De forsto
ikke hvem aktørene i rettssaken var og viste ingen
respekt for rettsinstansen. De fortsatte bare makt-
kampen på gata i rettssalen. Det var én rettssak hvor
alle nitten sto tiltalt. I stedet for å fokusere på hva de
hadde gjort, fokuserte de på å ivareta sin egen plass i
hierarkiet. Det var uheldig fordi familiene til ofrene
var til stede. Barnekonvensjonen sier at de tiltalte
skal forstå rettsprosessen, og det stiller jeg spørsmål
ved om disse ungdommene faktisk gjorde.
Hva mener du mangler i oppfølgingen av
ungdom som sliter?
Det sommangler, er tillitenmellom systemet og ung-
dommene. I dag har vi samtykkebasert straffegjen-
nomføring, hvor ungdommen selv kan bestemme
om de vil ha oppfølging etter rettssaken. Av alle de
nitten barneranerne var det bare Noah som takket
ja til oppfølging. Grunnen til dette er nettopp at de
ikke stoler på verken politiet, barnevern eller kon-
fliktråd. Resultatet blir at de som trenger det mest,
ikke får hjelp.
Du får holde en skoletime for det norske folk.
Hva skulle den handle om?
Skam hos unge menn. Mange føler skam hvis de
bryter med forventningene miljøet eller eventuelle
rollemodeller har til dem. Det er en problematikk
jeg synes bør få mer oppmerksomhet.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Filmregissør Gus Van Sant. Han var den som fikk
meg til å ville lage filmer.
Hva gjør du for å få ut frustrasjon?
Jeg prøver å trene hvis jeg er veldig sint iallfall. Det
var kanskje et veldig kjedelig svar?
Hva liker du ved deg selv?
Jeg liker meg selv når jeg er på jobb og jobber med
det jeg synes er aller viktigst. Og når jeg er sammen
med barna mine.
Hvem ville du gitt straffelekse?
Erna Solberg. Midt under rettssaken uttalte hun at
innvandrerforeldre i Groruddalen må passe bedre
på barna sine. Det var en ansvarsfraskrivelse å ikke
ta med strukturene i samfunnet som en faktor.
Hva er ditt bidrag for å redde verden?
Akkurat nå har jeg skolevisninger, veldigmange ung-
dommer ser «Barneraneren». De har såmange spørs-
mål, og jeg tar meg god tid. Da føler jeg at jeg bidrar.
Hvilke tvangstanker har du?
Jeg våkner ofte og tenker at det kommer til å bli en
skikkelig dårlig dag. Men så spiser jeg et eller annet,
helst før alle våkner. Da får jeg litt mer tro på dagen.
Jon
Haukeland
(43)
Hvem
Regissør, dramaturg
og journalist.
Har studert historie
ved Universitetet i Oslo
og skuespillerinstruk-
sjon ved Tisch School
of the Arts i New York.
Har vunnet flere priser
for sine dokumentar-
filmer. Ble blant annet
tildelt Regjeringens
menneskerettighets-
pris for dokumentaren
«Mannen som elsket
Haugesund».
Aktuell
«Barneraneren»,
en dokumentarfilm
med rekonstruerte
scener, hadde
premiere 21. oktober.
Det blir også holdt
flere skolevisninger.
Savner
gjensidig tillit
«Jeg prøver
å trene hvis jeg er
veldig sint.»
JonHaukeland har laget filmomde beryktede barneranerne fra
Groruddalen. Nå etterlyser han tillit mellomsystemet og ungdom
som faller utenfor.
TEKST
HanneKaragülle
FOTO
Privat