Utdanning nr. 18 - 2016

12 / 60

12 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge
484,9 millioner kroner til styrking av integre-
ringstiltak i 2017. Tiltakene er basert på forslagene
i stortingsmelding 16 «Fra utenforskap til ny sjanse
– samordnet innsats for voksnes læring», som ble
presentert i februar i år.
Etablering av fem integreringsmottak er et av
de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen. Regje-
ringen foreslår å sette av 19,9 millioner kroner til
integreringsmottakene i 2017. Mottakene skal ligge
i Steinkjer, Larvik, Bodø, Kristiansand og Oslo.
– Hvert integreringsmottak skal utvikle en egen
modell for organisering, drift og måter å jobbe og
samarbeide på. Innenfor de ulike modellene skal
det tas i bruk insentiver og sanksjoner som kan
motivere beboere til innsats og til å oppnå resul-
tater. Beboere som ikke følger opp, vil bli flyttet til
et ordinært mottak, sier Sylvi Listhaug.
Hun ser også for seg at det å for eksempel bestå
språkprøver, kan belønnes med en pengebonus.
– Hvordan skal man klare å integrere alle, ikke bare
dem som får plass på integreringsmottakene?
– Tiltakene i integreringsmeldingen skal bidra
til raskere og bedre integrering av alle flyktninger.
Integreringsmottak skal sørge for raskere inte-
grering av nyankomne med høy motivasjon og
sannsynlighet for å få opphold. Det viktigste for
regjeringen er at flyktningene lærer norsk, kom-
mer i arbeid, forstår og aksepterer de norske ver-
diene og blir aktive deltagere i et lokalsamfunn.
Blant annet vil arbeidspraksis være en fast del av
introduksjonsprogrammet som alle flyktninger
må gjennom. Det gir mulighet til å lære språket
gjennom arbeid, få arbeidserfaring og lære norsk
arbeidsliv å kjenne, sier hun.
Listhaug varsler dessuten flere nye krav til inn-
vandrerne.
– Blant annet skal kvinner i fødselspermisjon
også delta delvis i introduksjonsprogrammet. I
tillegg foreslår vi å bruke 50 timer til kultur- og
samfunnskunnskap for at den enkelte ikke bare
skal ha en språklig forståelse av det nye samfun-
net, men i tillegg bli kjent med grunnleggende
normer og verdier. Opplæringen skal gis på et
språk den enkelte forstår. Verdier som likestilling,
ytringsfrihet og barns rettigheter vil stå sentralt,
sier Listhaug til Utdanning.
– Hvordan kan man sikre at etableringen av integre-
ringsmottakene ikke truer lik rett til utdanning, eller fører
til at vi får et A- og B-lag?
– Vi skal gi alle de nødvendige verktøyene for å
integrere seg. Samtidig må vi forvente en betyde-
lig egeninnsats. Integrering er ingen «kvikkfiks».
Integreringsmottak er en av mange gode løsninger
for å få flere godt integrert. Det å gi personer med
høy sannsynlighet for opphold denne muligheten
raskt, er ikke å skape A- eller B-lag, men å mål-
rette integreringen, sier statsråden.
– Vox har fått ansvar for å utvikle et system for nett-
basert selvregistrering av kompetanse blant flyktninger
og asylsøkere raskt etter ankomst. Hvordan skal opplys-
ningene kvalitetssikres?
– Vi tester nå en løsning hvor flyktningene selv
skal registrere sin kompetanse. Dette skjer elek-
tronisk, så tidlig som mulig mens de sitter i mot-
tak. Slik kartlegges nyankomnes formelle eller
uformelle utdanning, eller arbeidserfaring. Denne
registreringen skal følges av karrièreveiledning, og
informasjonen skal også følge personen gjennom
systemet og vil gi viktig informasjon til bosettings-
kommunen. Opplysningene vil ligge til grunn for
råd om arbeids- og utdanningsvalg, inkludert når
en person skal søke om godkjenning av utdanning
eller yrke. Godkjenning av medbrakt kompetanse
Hovedsaken
VOKSENOPPLÆRING
«Vi skal gi alle de nødvendige
verktøyene for å integrere seg.
Samtidig må vi forvente
en betydelig egeninnsats.»
Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister (Frp)
TEKST MarianneRuud |
FOTO ErikM.Sundt