Gi rom for
samtaler
Det er viktig å gi rom for samtaler, spørsmål og spontane
kommentarer under lesestundene i barnehagen. Barnas
opplevelser av tekst og bilder samsvarer ikke alltidmed
de voksnes forhåndsantakelser.
Stipendiat Trine Solstad vedHøgskolen
i Buskerud ogVestfold (HBV) ville finne
ut hvordan vi best kan skape interesse
for skjønnlitteratur hos barnehagebarn,
hvordan barna påvirkes av den litteratu-
ren vi leser høyt for dem i barnehagen,
hva de finner interessant, og hvordan de
kommenterer bilder og den fortalte his-
torien. Derfor har hunnettopp fullført et
doktorgradsprosjekt – hun disputerte 9.
juni i år – der hun har tatt for seg barnas
samtalermed hverandre ogmed barne-
hagepersonalet under lesestunder i
barnehagene.
Solstad har arbeidetmed norskfaget i
førskolelærer-/barnehagelærerutdan-
ningen i en årrekke. I doktorgrads-
arbeidet sitt valgte hun å vektlegge
barnas egne opplevelser av tekst
og bilder ut fra en barnesentrert
innfallsvinkel, noe som i forsk-
ningssammenheng egentlig er
ganske nytt. Nå håper hun å
kunne bruke funnene sine til
å utvikle en pedagogisk sam-
talepraksis som motiverer
barn til å snakke om sine
leseropplevelser.
BARNESENTRERT
INNFALLSVINKEL
Det egentlige litterære verket er ifølge
Solstad ikke først og fremst å finne i
selve boken, men i det som skapes i
barnas fantasi gjennom høytlesningen.
Et av målene hennes med studien er
å utvikle en egen litteraturdidaktikk i
barnehagen, en didaktikk sombygger på
barnas medvirkning og tar vare på bar-
nas opplevelser. En slik didaktikk skiller
seg fra en didaktikk hvor den voksne stil-
ler spørsmål til barna ombildebøkene ut
fra spørsmål den voksne mener det er
viktig at barna kan
svare på.
Barnelitteratur har tradisjonelt hatt
som funksjon å formidle de voksnes
perspektiver. Litteraturen har gjerne
vært en del av voksnes oppdragelse av
barn. Dermed viser tradisjonell barne-
litteratur også hvilket syn det voksne
samfunnet til enhver tid har på barn og
hva slags litteratur de voksne mener at
barn har behov for. De voksne har som
regel valgt ut hvilke bøker somskal leses
og har styrt samtalen etter lesestunden
ved å bestemme hva man skal snakke
videre om.
Solstad mener det i stedet er viktig
å få fram barnas perspektiv. Hun vil la
deres perspektiv være styrende, og hun
studerer hvordan barna gjennom sin
respons på litteraturen skaper mening
i det de hører. På denmåten er detmulig
å utvikle en litteraturdidaktikk somfav-
ner barns deltakelse og barns perspekti-
ver, og som ikke bare tar utgangspunkt i
de voksnes ønsker og mål.
STEINAR SUND
(steinarsnd@gmail.com)er
frilansjournalist.
Foto: fotolia.com/Oksana Kuzmina
18
|
første steg nr
3
|
2015