14 / 72
«Vet vi om barna
i barnehagen er glade?»
Med
skråblikk
på barnehagen
Det er både interessant og beklemmende at den offentlige debatten om
barnehagen i dag dreier seg omhvorvidt barnehagen ruster barna i norsk
før skolestart. Vi må også se på den tradisjonelle barnehagens egenverdi,
mener professor Jan-Erik Johansson vedHøgskolen i Oslo og Akershus.
TEKST OG FOTO
ARNE SOLLI/SCRIBEO
Jan-Erik Johansson har før møtet med Første steg hoderyst-
ende fåttmed seg nyheten omat halvparten av alle barn i Oslo
ikke kannorsk når de begynner på skolen. Det tror han rett og
slett ikke er tilfelle.
– Slik jeg ser det, dreier debatten i Oslo seg om hvorvidt
barnehagen evner å gjøre barna i stand til å følge norskunder-
visningen i skolen. Jeg uttrykkermeg kanskje unyansert, men
ideologien ser ut til å være at barnehagen – og skolen – skal
styres gjennom kartlegging, testing og tiltak. Jeg finner det
oppsiktsvekkende at det påstås at halvparten av skolestarterne
ikke kan norsk, sier Johansson.
Dersomdet skulle være sant at halvparten avOslos innbyg-
gere ikke kan norsk ved seks års alder, ville det etter hans
mening være en fallitterklæring for barnehage og skole.
– Oppgaven for skolen må være å arbeide sammen med
barna, ikke å begynnemed å underkjenne halvparten av seks-
åringene. På det området kan barnehagen kanskje vise en
alternativ vei, sier han.
«BLAMETHEVICTIM»
Johansson tror heller det er slik at når skolen ikke lykkes,
for eksempel i de store PISA-studiene, så er det risiko for
at skylden legges på barnehagen og foreldrene. Det finnes
et amerikansk uttrykk for denne strategien, kalt «blame the
victim» – skyld på ofrene. Universitet, høgskole, videregående
skole, ungdomsskole, barneskole og barnehage blir en kjede
der skyld fordeles nedover – og barna har aldri lært nok.
– Hadde skolen vært en bedrift, kunne den kanskje blitt
slått konkurs på grunn av manglende leveringsevne. Skolen
har imidlertid også stor politisk støtte, samtidig somden skal
koste minst mulig, så derfor er det politisk mulig å skylde på
ofrene, altså elevene som man mener kommer dårlig rustet
fra barnehagen og fra hjemmene, sier han.
– Et tiltak som brukes for å rette på dette er blant annet
ulike tester. Spørsmålet er omman da glemmer barnehagens
egen tradisjon og rammeplan, og atman regnermed at kartleg-
gingsverktøyet TRAS skal styre barnehagen på ønsket kurs.
I det Johansson kaller diagnosekulturen, skal tiltak settes
inn helst så tidligst mulig:
–Men hvor finner vi det vi kan kalle behandlerne? Neppe i
barnehagene, mange kommuner har et høyt antall dispensa-
sjoner for å oppnå kravene til pedagogisk bemanning.
I det som kan kalles en kamp om barnehagens sjel, mener
han å se skolens forsvar av egen posisjon. I europeisk sam-
menheng har denne kampen pågått siden Friedrich Fröbels
tid. Han er en av denmoderne barnehagens «fedre», og hadde
mange motstandere i kirken, staten og skolen.
–Det hendte at lærernemente at barnehagen ville ødelegge
barnas evne til å tilpasse seg skolen.
–Etterminmening ser vi en refleks av denne oppfatningen
ET MØTE MED
JAN-ERIK JOHANSSON
14
|
første steg nr
3
|
2015