Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  11 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 11 / 72 Next Page
Page Background

Hver høst stiller de nye miljøagentene

i barnehagen opp, klare til å gjøre en

innsats, og det synes nærmest å være et

krav omat de somnyemiljøagenter også

skal få jobbe med regnskog.

–Forslag omå arbeidemed andre ting

har så langt ikke falt i god jord. Interes-

sen og kunnskapen går i arv!

– Arbeidsro er dessuten viktig, fort-

setter Holte.

– Vi lar tre- og fire- og femåringer

være sammen i én gruppe. De får være

sammen over tid. Dette ermed på å skape

kontinuitet og en rød tråd i arbeidet.

Slik bygger vi barnehagens kultur; de

store barna er kulturbærere imøtetmed

de minste, og de påvirker hverandre

gjensidig.

– Det er innspillene fra barna som

bestemmer hvordan vi griper ting an,

sier Hedlund.

– Barnas innspill fanger vi opp gjen-

nomsamtaler, observasjoner, og samspill

med barna i alle hverdagssituasjoner.

Dette er med på å gi oss en forståelse og

innsikt i hva barna er interessert i. Og

klarer vi å vekke barnas interesse, får vi

demmed oss.

–Vi arbeider bevisstmed å engasjere

barna i den demokratiske prosessen på

alvor, det er det vi ser på somden viktig-

ste delen av arbeidet vårt, sierHedlund.

– Alle barn skal ha en forståelse av at

«min stemme blir hørt».

Selv om Mortenåsen-barna kan så

mye omregnskog at lærerne påEik skole

synes de må lese seg opp på temaet når

barna kommer til skolen som elever,

driver barna selvsagtmed språktrening,

talltrening, og lignende også, mens de

fortsatt er i barnehagen. Slike emner

integreres imidlertid i prosjekter slik

at det skapes helhet og mening.

Barna bak er (f.v.) Gabriel som grønn spiss-snok, Stellef som piraya, og Ella med motorsag av et populært merke! Lydia med papegøyen sitter på Lene

Holtes fang, Kjersti Vevle leser i en bok om regnskog, og til venstre styrer Maria Hedlund. I bakgrunnen et lite utsnitt av Mortenåsens imponerende

regnskog, som også har sin historie: I sin tid var barnehagen vertskap for den lille babyorangutangen Lille Chili (i virkeligheten et lekedyr, selvsagt)

fra Borneo. Lille Chili var kommet bort fra moren sin og trengte kjærlighet og omsorg, og derfor fikk hun komme til Mortenåsen. Barna bestemte at da

måtte det bli regnskog på avdelingen, slik at Lille Chili ikke fikk hjemlengsel – og slik ble det (foto: Erik M. Sundt).

første steg nr

3

|

2015

|

11