Hver høst stiller de nye miljøagentene
i barnehagen opp, klare til å gjøre en
innsats, og det synes nærmest å være et
krav omat de somnyemiljøagenter også
skal få jobbe med regnskog.
–Forslag omå arbeidemed andre ting
har så langt ikke falt i god jord. Interes-
sen og kunnskapen går i arv!
– Arbeidsro er dessuten viktig, fort-
setter Holte.
– Vi lar tre- og fire- og femåringer
være sammen i én gruppe. De får være
sammen over tid. Dette ermed på å skape
kontinuitet og en rød tråd i arbeidet.
Slik bygger vi barnehagens kultur; de
store barna er kulturbærere imøtetmed
de minste, og de påvirker hverandre
gjensidig.
– Det er innspillene fra barna som
bestemmer hvordan vi griper ting an,
sier Hedlund.
– Barnas innspill fanger vi opp gjen-
nomsamtaler, observasjoner, og samspill
med barna i alle hverdagssituasjoner.
Dette er med på å gi oss en forståelse og
innsikt i hva barna er interessert i. Og
klarer vi å vekke barnas interesse, får vi
demmed oss.
–Vi arbeider bevisstmed å engasjere
barna i den demokratiske prosessen på
alvor, det er det vi ser på somden viktig-
ste delen av arbeidet vårt, sierHedlund.
– Alle barn skal ha en forståelse av at
«min stemme blir hørt».
Selv om Mortenåsen-barna kan så
mye omregnskog at lærerne påEik skole
synes de må lese seg opp på temaet når
barna kommer til skolen som elever,
driver barna selvsagtmed språktrening,
talltrening, og lignende også, mens de
fortsatt er i barnehagen. Slike emner
integreres imidlertid i prosjekter slik
at det skapes helhet og mening.
Barna bak er (f.v.) Gabriel som grønn spiss-snok, Stellef som piraya, og Ella med motorsag av et populært merke! Lydia med papegøyen sitter på Lene
Holtes fang, Kjersti Vevle leser i en bok om regnskog, og til venstre styrer Maria Hedlund. I bakgrunnen et lite utsnitt av Mortenåsens imponerende
regnskog, som også har sin historie: I sin tid var barnehagen vertskap for den lille babyorangutangen Lille Chili (i virkeligheten et lekedyr, selvsagt)
fra Borneo. Lille Chili var kommet bort fra moren sin og trengte kjærlighet og omsorg, og derfor fikk hun komme til Mortenåsen. Barna bestemte at da
måtte det bli regnskog på avdelingen, slik at Lille Chili ikke fikk hjemlengsel – og slik ble det (foto: Erik M. Sundt).
første steg nr
3
|
2015
|
11