16 / 72
ET MØTE MED
JAN-ERIK JOHANSSON
i debatten om skolestart for seksåringer på 1980-tallet. Et
argument den gang var at det gjaldt å få barna inn i skolenmens
de var mest mulig mottakelige for læring. Har vi fått det som
seksårsreformen lovet, det beste av barnehage og skole? I dag
trengs en studie av seksåringenes liv i skolen, sier Johansson
og fortsetter:
– Vet vi om våre barn er glade? Vi lærer alle bedre når vi
trives og føler at vi har det godt – dette er til ogmed belagt gjen-
nomstudier. Jeg er overbevist omat
vi må sette kreftene inn på å hjelpe
våre barn til bedre livskvalitet. Det vil
for eksempel være et godt tiltak for å
beskytte barn mot mobbing.
EPPE-PROSJEKTET
Professoren viser til det britiske
EPPE-prosjektet, en longitudinell
studie av barn i barnehage og skole.
Studien viser ifølge Johansson kort
og godt at barn vinner på et helt
tradisjonelt og velfungerende barnehageprogram. Hva dét
er, kan selvsagt diskuteres, men han forutsetter at program-
met ivaretar alle barn gjennom godt planlagte, fleksible og
inkluderende aktiviteter. Ifølge Johansson har forskere og
pedagoger i prosjektet klart å løfte hele barnegruppen, slik at
de svakeste barna ikke lenger forblir spesielt svake. De kan
heller karakteriseres sommellomnivåbarn.
– Jeg forestiller meg at i en slik barnehage lærer barna å
samhandle med hverandre som likeverdige. De lærer å sam-
spille med personalet og de lærer selvstendighet, sier han.
Johansson beklager at vi i vårt syn på barnehagen ser ut til
å ville kopiere USA:
– I en prosess somstartet for rundt 30 år siden, er den ame-
rikanske læreren blitt redusert fra å være en sentral pedagogisk
fagperson til testdistributør, og til å undervise med fokus på
prøvene.
– I USA kan man ikke så lett som i for eksempel Norge
bruke barnehagen som verktøy i skolens tjeneste, siden de
amerikanske barnehagene både er forholdsvis få og av variabel
kvalitet, sier han.
UTDANNINGEN
Den svenske utdanningen er eldre, men Norge fikk likevel
sin første utdanning i 1935 i Oslo. Førskole- eller barnehage-
lærerutdanningen er somen del andre kvinnedominerte yrker
et produkt av den borgerlige radikale kvinnebevegelsen. I begge
landene har utviklingen gått fra en form for seminarutdan-
ning til dagens bachelorutdanninger. Det samme gjelder for
eksempel sykepleierutdanningen.
–Disse kvinneyrkene somi dag bygger på bacheloreksamen,
er i utgangspunktet drevet framav de borgerlige kvinnebeveg-
elsene fra begynnelsen av forrige århundre, sier Johansson.
–Et av deres utgangspunkter er stemmerettighetsbevegelsene,
som ble drevet av kvinner som var langt mer radikale enn vi i
dag er tilbøyelige til å tro.
– En parallell kraft var kall-stanken. Det var ikke stuerent
for borgerskapets døtre å velge yrkeslivet, men å påberope seg
et kall fraGud kunne gjøre valget legitimt. Da kunne kvinnene
søke seg bort fra familien, somkunne
bli som et fengsel for kvinnene. Det
var ikke uvanlig at den eldste dat-
teren måtte bli hjemme for å ta seg
av foreldrene og de yngre søsknene.
Barnehage-lærerutdanningen var en
slik vei ut i samfunnet, sier han.
Det å velge denne veien var ellers
et stort valg, det var valget mellom
yrkeslivet eller ekteskapet. Søkerne
til utdanningene fikk beskjed om at
dersomde så på utdanningen somen
transportetappe på veienmot et høvelig giftermål, var de ikke
ønsket. De som drev utdanningene, ville ikke kaste bort tid,
krefter og penger på slike elever. Det lå en rendyrket bedrifts-
økonomisk tenkning bak.
UTBYGGINGAVBARNEHAGER
Presset for å bygge flere barnehageplasser begynte ikke for
alvor i Norge før på 1970-tallet.
– Årsaken var selvsagt at norske kvinner først da for alvor
begynte å banke på arbeidslivets dør, og trengte noen som
kunne ta hånd om barna mens de selv var på arbeid, sier
Johansson. Denne prosessen begynte tidligere i Sverige.
Likevel kom den virkelig store norske barnehageutbyg-
gingen først under den rødgrønne regjeringen og kunnskaps-
minister Øystein Djupedal fra SV for ti år siden. Antallet
barnehagelærere utgjør i dag likevel fremdeles bare rundt en
tredel av de barnehageansatte. Det er klart lavest i Norden,
og den lave pedagogandelen er også blitt kritisert av OECD,
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Johanssonpeker pådet hanmener er enstor forskjellmellom
Norge og Sverige i synet på utdanning for barnehage-ansatte:
– Assistentene i norske barnehager gjør en god jobb, men
de kan ikke gjøre det samme somenutdannet barnehagelærer
kan. Derfor bør assistentene tilbys en tilpasset opplæring som
kan gjøre demtil barnehagelærere. Saken er jo at en god del av
demalt har utdanning somvil gjøre veien framtil en fullverdig
barnehagelærer forholdsvis kort.Mange av demhar også andre
typer utdanninger og erfaringer i ryggen.
– Dette er vi jo klar over, og derfor er spørsmålet et hett
debatt-tema. Jeg mener vi må komme videre så snart som
INTERVJUET:
Jan-Erik Johansson (68) er professor
i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo
og Akershus. Har doktorgrad i pedagogikk fra
Göteborgs universitet, og er ansatt ved Høgskolen
i Oslo og Akershus siden 1998. Han har arbeidet med
mange prosjekter der barnehagen står i sentrum, og
er blant initiativtakerne til Goban-prosjektet. Han
har også startet et open access-tidsskrift: Nordisk
Barnehageforskning. Hans fremste interesse er
barnehagens framvekst og utvikling.
16
|
første steg nr
3
|
2015