12 / 72
FRABARNEHAGETIL SKOLE
Pettersvold ser på det arbeidet som
gjøres ved Mortenåsen barnehage som
enestående, inkludert det samarbeidet
barnehagen har klart å få i stand med
Eik skole. Rundt 90 prosent av barna i
Mortenåsen barnehage begynner ved
Eik skole.
Mortenåsen-personalet opplever
at nå som samarbeidet har fått utvikle
seg over flere år, møter barnehagens
arbeidsmetoder anerkjennelse og for-
ståelse fra lærerne ved Eik skole.
Problematikken er velkjent for
Pettersvold, som intervjuet 32 barne-
hagelærere i 13 barnehager i forskjellige
kommuner i forbindelse med doktor-
gradsarbeidet sitt.
– Det var nok så gjennomgående
at skolen ga beskjed om at fra «denne
barnehagen» kommer det barn som er
«litt for krevende». Dette var ikke posi-
tivtment. Disse barna «er for godt vant»,
de er vant til å bli hørt, å bli lyttet til. Slike
barn gjør det «litt vanskelig» for skolen,
sies det fra skolehold, redegjør hun.
– Skolens folk sier gjerne at barne-
hagen bør arbeidemermed «det sosiale»
i stedet, hva de nå mener med det. Jeg
møtte en lærer somikke likte prosjektar-
beid i barnehagen, og somsa at «tenk så
fryktelig disse barna får det i skolen, de
kommer til å kjede seg fra første stund».
Pettersvoldmener også, på grunnlag
av utsagn fra de barna hun intervjuet i
forbindelse med doktorgradsarbeidet
sitt, at det ser ut til å være en nok så
utbredt holdning blant barnehagebarn at
«nei, på skolen, der bestemmer læreren
og klokka».
– De har noen ideer om skolen som
får meg til å lure på hvor de har det fra,
sier hun.
DettespørsmåletopptarogsåHedlund:
–Er det en forventning fra skolen som
slår igjennom, at nå må dere i barne-
hagen forberede barna på skolen? Eller
er det barnehagelærernes egne minner
fra da de begynte på skolen som dukker
opp til overflaten, og som får dem til å
tenke at «nåmå jeg lære barna tallene og
bokstavene, ellers får de det så kjedelig
på skolen»?
FORBEREDEPÅLIVET
– Vår oppgave er å forberede barna på
livet, fastslår Hedlund.
– Vi gjør det gjennom at vi, barn og
voksne, er sammen om felles oppgaver.
Vi forteller hvert eneste barn at «vi er
interessert i
deg
, og i
deg
, og i
deg
!» De
får vite at «din stemme teller». Gjennom
prosjektarbeidet gir vi barna tro på seg
selv; vi der sammen omnoe større og det
finnes ingen fasit.
– Dette håper vi de drar nytte av
senere i livet, på skolen, i studier, og i
arbeidslivet, sier hun.
IMortenåsen barnehage har barn og
voksne lært seg å sikte høyt, de nøyer seg
ikkemed å skrive til Regnskogfondet. Da
de så på fjernsyn at kongHarald besøkte
regnskogen i Amazonas, skrev de til Kon-
gen og ba han tenke på regnskogen på
Borneo også. Kongen svarte på brevet
også, skjønt kanskje ikke fullt ut tilfreds-
stillende etter barnas smak. Da en av de
store butikk-kjedene sluttetmed palme-
olje i egne produkter, sendtemiljøagent-
ene takkebrev, og fikk positivt svar fra
direktørnivå. Butikk-kjeden brukte til og
med brevet og noen av barnas tegninger
på forsiden av årsrapporten sin.
Mortenåsen barnehage er en del av
virksomheten Eik barnehager. Det er en
kommunal barnehage som ligger på Eik
i Tønsberg. Barnehagen har 70 barn i
alderen null til sju år på fire avdelinger.
Samarbeidet med Eik skole omfatter
Mortenåsen, Eik vestre og Kongseik
barnehager, alle kommunene, samt
private Løkebergstua barnehage. Sam-
arbeidet skjer i henhold til
Rutine for
overgang, samarbeid og sammenheng
(O-S-S), utarbeidet av Tønsberg kom-
mune, og Kunnskapsdepartementets
veileder
Fra eldst til yngst
.
F.v. pedagogisk leder Lene Holte, styrer Maria Hedlund, førsteamanuensis Mari Pettersvold fra
Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og pedagogisk leder Kjersti Vevle, her samlet på styrerens
kontor i Mortenåsen barnehage: De er opptatt av barns demokratiske rettigheter, de er opptatt av
barns læring gjennom barnehagens egen form for prosjektarbeid, og de har klart å gjøre Eik skole i
nabolaget interessert i barnehagens metoder. De kaller barnehagens arbeidsform for en blanding
av fiksjon og fakta, «det mystiske», og de mener denne arbeidsformen lett lar seg overføre til
klasserommet (foto: Erik M. Sundt).
12
|
første steg nr
3
|
2015