Første Steg nr. 3-2015

Vest-

Agder

Akershus

Bærum

Nes

Asker

Ullensaker

Aust-Agder

Gjerstad

Arendal

Buskerud

Kongsberg

Østfold

Sarpsborg

Moss

Hedmark

Kongsvinger og Eidskog

(felles søknad)

Tolga

Hordaland

Odda

Møre og Romsdal

Sande

Giske

Nordland

Vestvågøy

Bodø

Rana

Telemark

Skien

Troms

Harstad

Tromsø

Vestfold

Larvik

Sør-Trøndelag

Trondheim

Rissa og Leksvik (Nord-Trøndelag)

(felles søknad)

Nord-Trøndelag

Overhalle

Steinkjer

Oppland

VestreToten

Gjøvik

Oslo

Oslo

Rogaland

Sandned

Karmøy

Sogn og Fjordane

Flora

Finnmark

Alta

Auglænd (4) ogMelvinVilhelmEngfeldt

(4) tilsetter han flere dråper konditor-

farge i H-melken.Med laboratoriefrakk

og vernebriller ser de ut som små for-

skere. Men her er det snakk om realfag,

språkstimulering og sansetrening på et

brett: De teller dråpene. De snakker om

hva som skjer med fargene og kjenner

på melken.

– Dette er kjempegøy, smiler Vilde

Gotaas Havik (5).

BÅDE LEKOGLÆRING

Pedagogisk lederMereteMelnes sier det

er gøy også for de voksne å gjennomføre

eksperimenter.

– Du trenger ikke være superflink i

realfag for å gjøre dem. Og når de ansatte

lærer aktiviteter de selv synes er artige,

er sjansene for at de ønsker å lære dem

videre til barna større sier Melnes.

– Jeg tror utfordringen er at dersom

du ikke er så trygg og sikker på realfag,

så blir du usikker på hvordan du skal

formidle det til barna, sier Melnes om

hvorformange kvier seg for temaet. Hun

synes leken skal være sentral i barne-

hagen, men er opptatt av at det finnes

aktiviteter som knytter lek og læring

sammen.

– Vi skal ikke være redde for å bruke

realfag i barnehagen. Så lenge det er

lekinspirert er det positivt, sier Mel-

nes. Både hun og styreren er opptatt av

at aktivitetene ikke skal ta for lang tid,

maks 20 til 30 minutter.

– Det skal ikke være skole, under-

streker Dayvary.

Hvorfor har insekter seks bein når vi har to? Hvorfor kan flua fly når

mauren ikke kan? Det er ikke alltid like lett å svare på spørsmålene til

nysgjerrige barn. I Espira Torshovdalen barnehage har styrer Kathy

Dayvary (t.v.), pedagogisk leder Merete Melnes og alle ansatte vært

på kurs for å lære om eksperimenter og aktiviteter som kan fremme

barnas interesse for realfag.

realfagstrategien

• 20millioner kroner er satt av til realfagskommuner i 2015.

• Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 kommuner.

• Et viktig kriterium er at kommunen har klare mål for arbeidet

med realfag i skoler og barnehager.

• Realfagskommunene er inspirert av danske Science-

kommuner. De utviklet lokale naturfagsstrategier og delte

erfaringer. Science-kommunene har oppnådd bedre

resultater i naturfag enn elever i andre kommuner, blant

annet på den internasjonale undersøkelsen TIMSS.

• Realfagskommunene kan selv velge å bruke pengene der

utfordringen er størst. Eks: I barnehagen, overgangen

barnehage til grunnskole, 1. til 4. trinn, 5. til 7. trinn eller

ungdomstrinnet.

Den har fire mål:

Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres.

Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres.

Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå.

Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal

forbedres.

Kilder:

regjeringen.no

og Tett på realfag-nasjonal strategi for

realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019)

første steg nr

2015