16 / 72
Forbundskommentaren
AV
STEFFEN HANDAL
Leder i Utdanningsforbundet
De fleste vil være enig i at videregående opplæring er en
kompetansevirksomhet. Hele opplæringssystemet er det.
Dagens raske kunnskapsproduksjon og teknologiutvikling
gjør det nødvendig for kompetansevirksomheter å endre seg
raskt, samtidig somman skal være bevisst på hvilke overord-
nede mål, etiske retningslinjer og grunnleggende kompetan-
ser som gjelder for denne typen virksomheter. I skolen har
endringer av tilbudsstrukturen og innholdet i fagene store
konsekvenser for de ansatte. Vi tror det er viktig at de som
har ansvar for å uttale seg om og beslutte slike endringer vet
hvilke praktiske konsekvenser det gjelder.
AKTUELL
Denne problemstillingen er aktuell på grunn av de
forslag til endringer av tilbudsstrukturen i yrkesfagene som
diskuteres i disse dager. Yrkesfagene blir ofte utsatt for større
og hyppigere endringer enn resten av utdanningssystemet.
Det skyldes at tilbudsstrukturen og kapasiteten i de ulike til-
budene må tilpasses raske endringer i elevenes søkemønstre
som er påvirket av konjunktursvingninger i arbeidslivet. I
tillegg kommer at yrkesfagfeltet raskt må tilpasse seg tek-
nologiske og organisasjonsmessige endringer i arbeidslivet,
og at det er oppdelt i langt flere kompetanseområder enn
den studieforberedende delen av videregående opplæring.
Strukturen på yrkesfag fører fram til ca. 200 fagbrev. Og før
elevene velger fagbrev, har de kunnet velge mellom veldig
mange programområder i det andre opplæringsåret i skole.
Hvordan ser krav om slike endringer av tilbudsstrukturen
ut fra skolenes og lærernes ståsted? De fleste programfaglæ-
rerne på yrkesfag har ett eller to fagbrev. I tillegg skal de ha
yrkespraksis, samt yrkesteoretisk og pedagogisk kompetanse.
Antall elever på hvert av de spesialiserte programområdene
kan være forholdsvis begrenset. Det betyr at lærerne på
mange yrkesfag kan oppleve at tilsettingsgrunnlaget set-
tes i fare selv med små endringer i tilbudsstrukturen eller
i søkningen.
STRUKTURENDRING
Reform 94 representerte en stor struk-
turendring av yrkesfagene ved at de ble organisert med langt
mer generelle og bredere faglige innganger for elevene på
førsteårsnivå. Antall grunnkurs ble redusert fra over hun-
dre til tolv. Også i det andre året ble antall kurs redusert.
For mange av yrkesfaglærerne betydde dette at de måtte ta
ansvar for å undervise på langt bredere kompetanseområder
enn tidligere og som de hadde formell kompetanse på. For-
utsetningen for at reformen skulle virke etter intensjonene
var derfor at yrkesfaglærere måtte få omfattende kompe-
tansepåfyll. Dette skjedde i veldig ulik grad. Det var store
forskjeller mellom skoler og mellom fylkeskommuner når
det gjaldt graden av tilrettelegging for at yrkesfaglærerne
skulle få anledning til å få bredere kompetanse. Evalueringen
av reformen viste at på mange skoler ble det bare undervist i
deler av læreplanen på mange kurs. Om lærerne i dag, over
20 år etter Reform 94, har fått kompetanse til å undervise i
hele bredden av læreplanmål i de ulike kursene, har vi liten
oversikt over. Vi vet også lite om hvor mange lærere som
måtte slutte fordi fagområdet deres forsvant gjennom struk-
turendringen eller ved at søkningen ble redusert.
Vi står nå foran en ny stor endring av tilbudsstrukturen
i yrkesfagene med tilhørende læreplanendringer. Denne
gangen er det foreslått større grad av spesialisering; flere
ENDRINGER I KOMPETANSE-
VIRKSOMHETEN SKOLE
16
YRKE
4 • 2016 / 60. årgang