17 |
Utdanning
nr. 13/22. august 2014
Tærud skole er fornøyd med arbeidsplassen sin.
– Det at få slutter, og internundersøkelsene våre,
viser at lærerne trives veldig godt her. Det er vel
sånn at man lever med hva man har, og akkurat
nå har vi ikke midler til å lage nye arbeidsrom,
sier Bø Ringnes.
Stemte nei
– Jeg stemte nei i uravstemningen. Det ble enstem-
mig nei fra denne skolen, sier Møller. Årsaken var
kravet om 7,5 timers arbeidsdag på skolen.
– Hva skulle jeg ha gjort her? Det måtte bli å
rydde litt og prate med kolleger, for å jobbe i den
varmen og den støyen som er her, klarer jeg ikke,
sier Møller.
Hun er klar over at kravet om full arbeidsdag på
arbeidsplassen forutsetter gode arbeidsplasser, og
det ville gjort saken litt bedre.
– Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte
her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre
avskjermet arbeidsplass, sier Møller.
Professor Reidar J. Mykletun ved Universitetet
i Stavanger har blant annet forsket på arbeids-
miljø, stress, eldre arbeidstakere og gjennomtrekk
av ansatte. I sin doktorgrad så han på lærernes
arbeidssituasjon. Den siste kartleggingen gjorde
han i 2007.
– Kombinasjonen av intensitet, først å skulle
undervise for deretter å sette seg ned på møte eller
for å forberede seg, var krevende for mange. Noen
takler det, men mange trenger et solid avbrekk for
å yte best mulig, forklarer Mykletun.
Lærer Bente Møller vet hva forskeren snakker
om.
– Å være lærer er intenst. Jeg synes jeg har en
viktig og spennende jobb, men den er veldig kre-
vende og intens. Den lille friheten vi har, bør vi få
beholde, sier Møller.
– Det er et ekstremt hektisk yrke. I perioder
jobber jeg dobbelt så mye som andre arbeidsta-
kere. Men det tåler jeg, blant annet på grunn av
friheten til å kunne jobbe hjemmefra, sier Møller.
– Da vi valgte å bli lærere, var vi klar over
ansvaret og den store arbeidsbelastningen det er,
men vi valgte også den friheten vi har, sier Møller.
Konstituert rektor Ann Hege Bø Ringnes
berømmer lærerne for å holde ut på lite romslige
arbeidsplasser: – Jeg synes ikke de klager så veldig.
Lærerne er en nøysom rase som ikke krever så mye.
«Selv en idiot av en leder kan passe på at
de ansatte er til stede på arbeidsplassen.
Men å være til stede har liten sammenheng
med arbeidets kvalitet.»
Reidar J. Mykletun, forsker ved Universitetet i Stavanger
Lærere og skoler har ulike behov for kontorplass, sier
seniorforsker ved forskningskonsernet Sintef, Morten
Hatling.
– En lærer
vil ha ulike behov etter
hva han jobber med, derfor må man
ikke tenke kun én arbeidsstasjon til
hver enkelt. Vi vet fra kartlegging av
arbeidsplasser at arealet er ledig om
lag 60 prosent av tiden, sier Hatling.
– Så da bør en organisere skolehverda-
gen annerledes, med for eksempel under-
visning av noen klasser på formiddagen
og noen på ettermiddagen?
– Jeg vil ikke ha noen mening om
hvordan undervisningen skal legges
opp. Vi ser nå blant annet på hvor-
dan en utnytter arealet i en bank. De
hevdet at det var for få møterom. Det
viste seg at det var mangel på møte-
rom mandag formiddag og fredager.
Ved å ha avdelingsmøter på ulike
dager, ble det mer enn nok møterom,
forklarer forskeren.
– Det finnes i dag ingen felles stan-
dard for hvordan en måler netto og brutto
arealer. Skal trapper, ganger, do og annet
fellesareal tas med i regnestykket?
– Det hadde vært kjekt. Vi får
mange spørsmål om hva som skal
legges inn i regnestykket når en
bygger nytt. I nybygg bør det være
enklere å få til tilfredsstillende
arbeidsplasser. I Norge finnes det
skolebygg fra mange tidsepoker, så
det vil nok være mer utfordrende å
oppgradere, tror Hatling.
– Hva bør en ta hensyn til når en skal
bygge arbeidsplasser til lærere?
– Jeg vil vel tro at dagens lærere i
større grad enn tidligere har behov
for å samhandle og planlegge
sammen, i veksling med å ha behov
for å konsentrere seg. En bør ta hen-
syn til at lærere trenger flere typer
rom, både formelle og uformelle
møtepunkt, i tillegg til egnete rom
for fortrolige samtaler, sier Morten
Hatling, som hører til Sintefs avde-
ling for anvendt økonomi.
Forsker Reidar J. Mykletun ser for
seg at fremtidens arbeidsplasser vil
ha flere fleksible rom og soner tilpas-
set de ulike miljøenes behov. Det å
skulle innføre tvunget tid på skolen
mener Mykletun er den mest primi-
tive måten en kan tenke god ledelse.
– Selv en idiot av en leder kan
passe på at de ansatte er til stede
på arbeidsplassen. Men å være til
stede har liten sammenheng med
arbeidets kvalitet. En god skolele-
der trenger ikke å bruke klokke og
fast arbeidstid for å få bidra til gode
lærerprestasjoner. Ledelse bør gå på
oppgaver som skal gjennomføres og
på kvaliteten i arbeidet.
Dagens ordning der de fleste
lærere disponerer sin ubundne tid
selv, kan med KS sitt forslag om å
binde 7,5 timer på skolen bli sterkt
forringet.
– Fleksibilitet, hjemmekontor og
anledning til å jobbe mer og min-
dre i perioder, er helt vanlig ellers i
arbeidslivet. Det er store variasjoner
i hvor krevende en undervisningsøkt
er, noen fag, elever og klasser krever
mer. Det skjer ting som en må hånd-
tere der og da. Sånn som konflikter,
mobbeproblematikk og lignende. To
skoledager er aldri like, så at lærerne
har anledning til å sjonglere forbere-
delser og retting til tidspunkter som
passer han, er absolutt best, sier
Mykletun.
Fleksible løsninger
