27 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
for
Brasils lærere
alltid en agent fra myndighetene til stede i klasse-
rommet, som noterte alt som ble sagt, sier Carmen
Ravizzine Loima.
Hun forteller videre at flere slektninger og
lærere hun kjente, ble arrestert og torturert. Mange
lærere og intellektuelle rømte landet. Andre bare
forsvant sporløst. Det var spesielt historie-, sam-
funnsfag- og geografilærerne som var utsatt. Det
samme gjaldt leger, journalister, kunstnere og
andre intellektuelle, inkludert Brasils nåværende
president Dilma Roussef og berømte artister som
Gilberto Gil og Caetano Veloso.
Diktaturets fall
Diktaturet i Brasil varte i 21 år, fra 1964 til 1985. I
ettertid har regimet blitt omtalt som et «moderat»
diktatur, der det til en viss grad var tillatt med noe
fagforeningsarbeid. For eksempel var UPPES også
virksom i denne perioden. Men fagforeningsrepre-
sentantene rundt bordet i dag har likevel få gode
minner fra diktaturtiden.
- Vi var under konstant press og var livredde
for å si noe feil til feil person. Vi var redde for å
ha feil bøker i bokhylla og forsiktige med hva vi
underviste. Litteratur av Karl Marx og andre ven-
streradikale var bannlyst, forteller Carmen Raviz-
zine Loima.
Kan klage høyt
Fagforeningen er fortsatt misfornøyd med lærer-
nes situasjon i Brasil, men nå kan de i det minste
si det høyt og tydelig. Med den nye grunnloven av
1988 begynte UPPES for alvor å spille en aktiv rolle
som kritisk motpart til myndighetene.
- Det er store forskjeller i utdanningsnivået her
i landet. Det er enorme forskjeller mellom private
og offentlige skoler – og mellom by og land, sier
José Antonio Azeredo, en hvithåret lærer med ild
i blikket og dyp, intens stemme.
Azeredo forteller at han startet sin karriere som
lærer langt ute på landsbygda, der det var dårlige
veier, ingen sykehus og ingen elektrisitet.
- Slik er det fremdeles mange steder i dag. Og
når folk mangler det helt elementære, går det
utover kvaliteten på undervisningen. Det blir
demotiverende å være lærer under elendige for-
hold med elendig lønn.
Her skyter lederen for UPPES inn at de tross alt
har vunnet frammed noen av sine kampsaker, og
at det har skjedd noe positivt på utdanningsfron-
ten de siste tretti årene.
- Vi har vunnet frammed krav om årlige lønns-
justeringer, vi har fått lovfestede pensjonsordnin-
ger, det er blitt vedtatt en sertifiseringsordning for
lærere som skal sikre bedre kvalitet på undervis-
ningen, og det er bygget mange nye skoler, sier
Teresinha Oliveira da Silva.
Flere går i skole
Tall fra FN og Verdensbanken viser også en positiv
utvikling på flere felt. I 1985 gikk under 40 prosent
av barna i Brasil i grunnskole. I dag er tallet over
95 prosent.
Teresinha Oliveira Machado da Silva
er leder for UPPES.
Hun har både lærerbakgrunn og juridisk utdanning og har
skrevet flere bøker om lærernes vanskelige kår i Brasil.
FOTO
UPPES
Mens resten av Brasil
er opptatt av fotball sitter aktivist-
ene i UPPES og diskuterer hvor store lønnsøkninger de
skal kreve for lærerne i delstaten Rio.
FOTO
NINABULLJØRGENSEN
i 30 år før hun bestemte seg for å vie det meste av
sin tid til fagforeningsarbeid.
Livredde for å si noe feil
De har gråsprengt eller farget hår. Flere av fagfo-
reningsrepresentantene rundt bordet jobbet som
lærere allerede på 1960- og 70-tallet. Selv om
læreren ble bedre lønnet og mer respektert på
den tiden, er det ingen som savner tiårene med
diktatur.
- Jeg underviste i videregående skole. Det var
Lærerne i Brasil
kjemper
for bedre lønn, bedre
arbeidsforhold og mer
respekt. Bildet er fra en
skole i byen Codó i delsta-
ten Maranhao.
FOTO
SANDRAGÄTKE/DPA/NTBSCANPIX
>
«Det blir demotiverende å
være lærer under elendige
forhold med elendig lønn.»
José Antonio Azeredo
