29 |
UTDANNING
nr. 13/22. august 2014
- Telefon 51 88 55 00
om lærernes lønninger, det handler om å styrke
lærernes kompetanse og om å heve lærernes sta-
tus, sa Brasils president Dilma Rousseff i en tale
for et par år siden.
Men presidentens velvalgte ord har tydeligvis
ikke vært nok til å stagge misnøyen blant lærerne
i landet. Flere ganger de siste par årene har de
demonstrert, streiket og til og med campet i telt
foran senatet i flere uker, med krav om høyere
lønn.
Den forrige presidenten, Lula da Silva, inn-
førte i 2008 en lov omminstelønn, men ifølge det
nasjonale lærerforbundet er mange lærere fortsatt
underbetalt. Noen får kun utbetalt to tredeler av
minstelønnen.
- En minstelønn på 1500 reais (cirka 3800 kro-
ner) i måneden er uansett en skam. Læreren, som
er så viktig for landets økonomi og fremtid, burde
blitt mye høyere verdsatt, sier Teresinha da Silva.
Lærerne krever også større investeringer i
utdanning – fra dagens 5 prosent til 10 prosent av
BNP – og at alle brasilianske barn og unge skal ha
lik tilgang til utdanning av god kvalitet.
- Vi har utviklet mangfoldige tiltak og program-
mer i løpet av de siste tiårene, og det er mange
avdelinger i MEC (Utdanningsdepartementet) som
samarbeider med myndighetene i delstatene og
kommunene for å forbedre grunnskoleopplærin-
gen, sier kommunikasjonsrådgiver i Utdannings-
departementet, Karla Susana.
Ingen fra Utdanningsdepartementet er villige til
å svare på konkrete spørsmål om lærernes status
og lønn.
Feil pengebruk
- Mens myndighetene sender datamaskiner til
skolene, mangler skolene lærere som kan under-
vise i data. Maskinene blir stående og støve ned.
Pengene burde heller brukes til menneskelige res-
surser og kompetanseheving, sier da Silva.
Vi er tilbake rundt det tunge trebordet i Niteroi.
Fagforeningsrepresentantene i UPPES har mer på
hjertet.
- Det bygges nye skoler. Men selv om budsjet-
tene er høye, viser bygningene seg ofte å være av
dårlig kvalitet. Vi vet ikke hvor pengene egentlig
blir av, sier Jose Antonio Azeredo og antyder at
korrupsjon også er et problem i utdanningssek-
toren i Brasil.
- Mange lærere er opprørt over hvor mye det har
kostet å bygge og renovere fotballarenaer. Det er
så mye annet pengene kunne vært brukt til, for
eksempel helse og utdanning, sier Teresinha da
Silva.
Lederen for UPPES forteller at mange lærere var
ute i gatene og protesterte i forkant av VM. Men
den eldre garden i UPPES forsøker å påvirke via
andre kanaler, blant annet i direkte dialog og for-
handlinger med myndighetene.
- Jeg var lykkelig da vi endelig fikk demokrati.
Og jeg hadde mange forhåpninger. Tretti år senere
vil jeg si at jeg jeg er skuffet over mye, men vi gir
ikke opp kampen for å gjenreise respekten for
læreren i samfunnet, avslutter da Silva.
l
Brasil har 200 millioner innbyggere og 1,5 mil-
lioner lærere.
l
UPPES (União dos Professores Públicos no
Estado - Sindicato) er et forbund for lærere i sta-
ten Rio.
l
UPPES ble etablert i 1945, og inntok en mer
politisk rolle etter diktaturets fall i 1985
l
Det fins lignende lærerforbund i alle Brasils 27
delstater, under en nasjonal paraplyorganisasjon
(CNTE), som har mer enn 700 000 medlemmer.
l
Lærerforbundene i Brasil har stor politisk kraft
både på nasjonalt og lokalt plan.
Brasils lærerforbund
«Lærer, slå deg sammen med oss!»
står det på en pla-
kat utenfor hovedkvarteret til UPPES.
FOTONINABULLJØRGENSEN
