39 |
UTDANNING
nr. 12/20. juni 2014
«Når man
sprenger
klasse-
rommets
rammer, tar
man eleven
med seg ut i
den virkelige
verden.»
I et yrke så gammelt som lærer-
yrket og i et utdanningsforløp så
sammensatt som lærerutdannin-
gens ligger det mange veletablerte
teorier og praksiser. Selvsagt har
ting utviklet seg gjennom tidene,
men likevel har mye av dette
skjedd innenfor visse rammer.
Klasserommets rammer.
Lærere i friluft
Catrine Hole
lærerstudent
FOTO
PRIVAT
Jeg er derfor
veldig stolt over å ta et lærerstudium
som utfordrer den etablerte måten å drive under-
visning på og som søker å stimulere hele eleven.
Lærerprofilen jeg har valgt, grunnskolelærerutdan-
ning 5–10 2012 vedHøgskolen i Nesna, med fokus på
friluft, helse, miljø og det utvidete klasserom, ønsker
å gjøre verden relevant på en tydeligere måte for
elevene. Og enten det er metode eller didaktikk vi
snakker om, mener jeg også det er viktig for lærere i
dagens skole å skifte litt fokus. Både av helsemessige,
samfunnsmessige og miljømessige årsaker vil jeg si
det er viktig at elever i større grad får møte verden,
både fysisk og mentalt, når de er på skolen. Og det
handler ommer enn å ta elevene med ut av klas-
serommet for å lære noe på et annet sted.
Jeg tror det
er viktig å snakke om undervisning
som en pedagogisk prosess der man kommunise-
rer med omgivelsene. Når man sprenger klasse-
rommets rammer, tar man eleven med seg ut i den
virkelige verden. I tillegg tar både eleven og læreren
den virkelige verden med seg inn i klasserommet
igjen. Skoletimer tilbrakt ute i naturen og på besøk i
bedrifter er ikke bare isolerte hendelser. Det er opp-
levelser elevene har fått kjenne på kroppen og som
kan settes inn i en større læringssammenheng. Disse
opplevelsene kanman derfor ta fremog bruke som
eksempel, jobbe videre med eller bruke for å plan-
legge nye opplevelser utenfor klasserommet.
Når vi snakker
om det utvidete klasserommet,
snakker vi altså om en helhet. En helhet der både
skolen, læreren, elevene og verden henger tyde-
lig sammen, og der alle parter utfyller hverandre.
For meg handler
lærerutdannelsen om mer enn
bare det å lære å formidle fag, den handler også
om en praktisk og en holdningsskapende dimen-
sjon. Og ommeg selv som lærer og menneske. Jeg
ønsker blant annet å senke terskelen min for å
bruke naturen som læringsarena og for å bruke
varierte undervisningsformer. På den måten kan
jeg lettere legge til rette for at alle elevene mine
skal kunne mestre. Jeg ønsker også som lærer å
være en aktiv del av naturen og verden, ikke bare
en betrakter og formidler.
Jeg har troen
på at hvis vi som lærerstudenter får
se og kjenne på hvordan det er å bruke det utvi-
dete klasserommet selv, da kan vi også ta denne
håndfaste erfaringen med oss ut i skolen som
lærere. Innstillingen og holdningene våre påvirkes
helt klart av hvordan vårt eget utdanningsforløp
oppleves, og da er det en fordel for både oss og
våre fremtidige elever at vi har erfart det utvidete
klasserommet. Vi har prøvd det, lært i det og kjent
det på kroppen. Det handler om viktigheten av å
se muligheter fremfor problemer, og å se nytten i
samfunnet og naturen somomringer oss daglig. For
det er ingen tvil om at det finnes pedagogiske lære-
steder praktisk talt overalt: sykehjem, butikker og
museum. Politistasjoner, fjæra og skogen. Fabrikker,
fjell og asylmottak. Fiskebåter, skoler og gårdsbruk.
Hurtigruta, bussen og naboens hund. Kinoen, inn-
sjøen og gatemusikere. Barnehager, lokale bedrifter
og søppeltippen. Og man skal heller ikke kimse av
det å bruke folk som ressurser. Bare tenk på alle de
spennende menneskene somfinnes rundt omkring
i samfunnet vårt, mennesker som kan formidle og
bidra til å gjøre akkurat våre elevers læring både
spennende, aktuell, annerledes og levende.
Alle disse ressursene
representerer den virke-
lige verden, og som engasjert lærerstudent vil jeg
gjerne få løfte frem den lærerutdanningen som tar
dem i bruk. Den helsefremmende, miljøbevisste
og friluftsrettete lærerutdannelsen.
Du kan lese mer om temaet på Catrine Holes blogg:
lerern.blogspot.no/
Bli med
ATL
LAS P
22. no
ST. M
31. de
Alle kan s
